Skrevet av Nei til Atomvåpen i samarbeid med Norske Leger mot Atomvåpen, Norges Fredsråd og ICAN.

Faren for bruk av atomvåpen øker. Tør vi å anerkjenne fakta?

I disse dager skulle den femårige tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) gått av stabelen i FNs hovedkvarter i New York. Naturlig nok er tilsynskonferansen utsatt grunnet korona. Dessverre er utsettelsen også et symbol på at statspartenes viktige forpliktelser i avtalen stadig utsettes. Nedrustningsarbeidet står fast og vi ser tilløp til et nytt våpenkappløp.

Nedrustningen har stoppet opp

Frykten for atomkrig preget Norges befolkning da Ikkespredningsavtalen ble inngått for femti år siden. Avtalen forplikter statene som hadde atomvåpen; USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia, til å ruste ned og avskaffe atomvåpen. Statsparter som ikke hadde atomvåpen, forpliktet seg til å aldri utvikle dem, og til å kun bruke atomteknologi til fredelige formål. 

Fra rundt 70 000 atomvåpenstridshoder på slutten 80-tallet til under 14 000 atomvåpenstridshoder i dag, er det ingen tvil om at vi har sett en betydelig global nedrustning. Det er først og fremst bilaterale avtaler mellom USA og Russland, fremforhandlet utenfor Ikkespredningsavtalen, som har bidratt til dette. Dessverre ser vi at disse bilaterale avtalene nå faller en etter en. På nytt investerer atomvåpenstatene enorme summer i modernisering av atomvåpenarsenaler, stikk i strid med forpliktelser under Ikkespredningsavtalen. Fokuset er ikke lenger på kvantitet, men på kvalitet.  

Ved bruk, enten det er med vilje, resultat av terror eller en ulykke, vil atomvåpen ha katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø. Ingen stat eller organisasjon vil kunne gi nødvendig hjelp, ødeleggelsene vil være for store og strålingsfaren for høy. 

Behov for nye avtaler

Ikkespredningsavtalen anses som vellykket når det kommer til å hindre spredning av atomvåpen, selv om fire stater; Pakistan, India, Israel og Nord-Korea, har skaffet seg atomvåpen etter avtalen trådte i kraft i 1970. Under Ikkespredningsavtalen er statspartene forpliktet til å utvikle en traktat om fullstendig nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll. FNs atomvåpenforbud, (TPNW) vedtatt av et flertall av FNs medlemsland i 2017, forbyr atomvåpen og skisserer en politisk vei til fullstendig nedrustning. Forbudet vil bidra til oppfyllelse av Ikkespredningsavtalen.

Norge støtter ikke forbudet og tilhører et mindretall av verdens stater som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime. Vi har ikke selv atomvåpen, men har en sikkerhetsstrategi som bygger på at USA truer med og kan bruke disse våpnene på våre vegne. 

Overlevende etter angrepet på Hiroshima og Nagasaki og ofre for prøvesprengninger av atomvåpen har, sammen med leger, fysikere og humanitære organisasjoner, arbeidet for å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Med fokus på de faktiske konsekvensene og lidelsene atomvåpen skaper for mennesker, blir det tydelig; situasjonen der risikoen for bruk av atomvåpen øker er uholdbar. Atomvåpen må forbys og avskaffes. Det globale samfunnet kan ikke godta at en håndfull ledere til enhver tid sitter med muligheten til å utslette verden slik vi kjenner den.

Når fakta blir for kontroversielt

Norge bidro sterkt til å løfte det humanitære perspektivet gjennom å arrangere den første flerstatlige konferansen om atomvåpens humanitære konsekvenser. Nå ser vi dessverre at Norge og andre stater som har atomvåpen som en del av sin sikkerhetsstrategi unngår å snakke om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Norge har de siste årene blant annet stemt avholdende på en FN-resolusjon som slår fast at atomvåpen har forferdelige humanitære konsekvenser.

Hvis vi ikke anerkjenner de faktiske konsekvensene ved bruk av atomvåpen, vil vi heller ikke klare å gjøre realistiske vurderinger av risikoen atomvåpen utgjør for mennesker og vårt livsgrunnlag. Ved å underspille de humanitære konsekvensene bidrar Norge til å skjerme atomvåpenstatene fra presset stigmatisering av atomvåpen medfører, og dermed fra press om å å forhandle om reell og gjensidig nedrustning.

Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse er utsatt, men ikke avlyst. Norge må bruke den ekstra tidentil å jobbe for at den kommende tilsynskonferansen anerkjenner de humanitære konsekvensene, og bygge opp under initiativer som bidrar til å stigmatisere, forby og eliminere atomvåpen.

Slik kan Norge være en del av løsningen – ikke problemet.