Bli med i kampen mot atomvåpen
President Trump forsøkte i sin forrige periode å overtale Danmark til å selge Grønland. Nå står en ny periode på trappene og ideen har fått nytt liv. Trump har selv postet i sosiale medier og holdt pressekonferanse om hans ønske om at Grønnland skal bli en del av USA de siste ukene. Dette med hensyn til USAs nasjonale sikkerhet. Hvorfor er en øy som ikke tilhører USA plutselig viktig for Trump? Noe av svaret finner vi i historien, som viser at Grønland lenge har vært en noe ufrivillig brikke i USAs atomvåpenstrategi.
Russland har senket terskelen for bruk av atomvåpen til et farlig lavt nivå. 19. november annonserte den russiske presidenten Vladimir Putin flere endringer i landets atomvåpendoktrine. Dette er sannsynligvis et motsvar til Joe Bidens godkjennelse av at Ukraina kan bruke amerikanske raketter til å skyte inn i Russlands områder.
Førstekomiteen i FNs 79. generalforsamling er gjennomført. Statsrepresentanter fra hele verden har vært samlet for å diskutere nedrustning, globale utfordringer og trusler mot fred. ICAN internasjonalt melder at diplomater som var til stede, beskrev stemningen som anspent. Dette er kanskje ikke så rart, med tanke på at møtet foregår midt i en tid preget av stor spenning og usikkerhet.
Republikansk seier i USA betyr at Trump igjen blir øverstkommanderende for et av verdens største militærmakter, med et atomvåpenarsenal på over 5000 atomvåpenstridshoder. Hvilken holdning har Trump til atomvåpen? Og hva betyr valget i USA for arbeidet for en atomvåpenfri verden?
Danske Bank har besluttet å åpne for å investere i selskaper som produserer kjernevåpen. Det er både risikabelt, uetisk og smakløst. Allerede rapporteres det at investeringene er verdt nærmere en milliard norske kroner, i selskaper som Rolls Royce og Honeywell International.
Manipulering av eksperimenter ved atomreaktoren i Halden førte til radioaktive utslipp på 1990-tallet. Det viser hvor viktig det er med trygge og strenge regler for håndtering av radioaktivt materiale.
Norge deltar i Natos årlige atomvåpenøvelse, Steadfast Noon. Norge har aldri deltatt direkte i øvelsen tidligere. Deltagelsen føyer seg inn i en farlig utvikling og tydelig endring i norsk atomvåpenpolitikk.
Det er med stor glede at Nei til Atomvåpen, ICAN Norge og Leger mot atomvåpen mottar nyheten om at japanske Nihon Hidankyo får Nobels fredspris.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2025 halverer regjeringen støtten til organisasjoner som jobber med nedrustning av atomvåpen fra 10 til 5 millioner kroner.
Vi må aldri glemme
Fredsprisen i 2024 gikk til overlevende etter Hiroshima og Nagasaki. Dette er en viktig sivilsamfunnspris for avskaffelse av atomvåpen.
Les mer her23. Juni 2024 gjennomførte den amerikanske atomubåten USS Tennessee en øvelse på utskytning av atomvåpen i norsk økonomisk sone. Det er første gang i norsk historie at en slik ubåt kommer til overflaten så nært vårt territorium.
Samme dag som Nobelskomiteen kunngjorde at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo tildeles Nobels fredspris 2024, twittret NATOs talsperson at mandag sparkes alliansens årlige atomvåpenøvelse i gang.
Fortiden blir ofte presentert som en rigid og uforanderlig størrelse. Dette er en feilslått representasjon av historiske hendelser som hindrer oss fra å dra nødvendig lærdom av hendelser i vår felles fortid.
Er militær lavspenning mulig i dagens situasjon? Dette er et viktig spørsmål fordi sikkerhetsmarginene mellom amerikanske og russiske styrker blir stadig mindre.
Siden slutten av andre verdenskrig har det blitt gjort flere forsøk på å gjøre Norge og resten av Norden til en atomvåpenfri sone. Likevel har disse forsøkene ikke lykkes, til tross for iherdig arbeid fra politisk side og blant sivilsamfunnet. Hva kan historien fortelle oss om mulighetene for fremtiden?
Norge liker å bli ansett som en fredsnasjon med en sterk forpliktelse til internasjonale avtaler og global nedrustning. Dette bildet slår stadig vekk sprekker. Deler av dette er knyttet til Norges rolle i Israels utvikling av atomvåpen.
August inntok den japanske monsterklassikeren “Gojira” kinolerretene på cinematekene over hele Norge. Dette er en gyllen mulighet til å oppdage det alvorlige politiske bakteppet den klassiske monsterfilmserien bygger på.
Det er over 13 år siden ulykken ved atomkraftanlegget i Fukushima, Japan. Hva kan Norge lære av hendelsen?
Kommuner mot atomvåpen
Flere og flere norske kommuner støtter FNs atomvåpenforbud gjennom den globale kommuneappellen ICAN Cities Appeal
Er din kommune med?