Fakta

Atomvåpen er den kraftigste og mest inhumane våpentypen i verden. Så lenge atomvåpen finnes utgjør de en sikkerhetsrisiko og bør avskaffes.

Atomvåpen

Atomvåpen er den kraftigste våpentypen i verden. Ni atomvåpenstater har over 13000 atomstridshoder, og omtrent 1800 av disse står klare til umiddelbar utskytning. Disse kan avfyres med vilje, eller ved uhell, misforståelser eller teknisk svikt. Så lenge atomvåpen finnes, er det en risiko for at katastrofen skjer.

Hva er atomvåpen?

Atomvåpen, også kalt atombombe eller kjernefysiske våpen, er den kraftigste våpentypen i verden. Eksplosjonen i en atombombe skjer ved frigjøring av kjerneenergi, enten ved at atomer deles (fisjon) eller smelter sammen (fusjon). Atomvåpen basert på fisjon skjer ved spalting av uran eller plutonium. Atomvåpen basert på fusjon skjer gjennom sammensmelting av hydrogenkjerner. Sistnevnte blir derfor ofte kalt hydrogenbombe, selv om det er en type atombombe det også.

Atomvåpen er et såkalt masseødeleggelsesvåpen, og sammen med kjemiske og biologiske våpen, kalles disse for ikke-konvensjonelle våpen.

Verdens mest inhumane våpen

Bruk av atomvåpen rammer sivile i stor grad. En atombombe som detonerer over en større by vil kunne drepe millioner av mennesker. Enhver bruk av atomvåpen, i krig eller ved uhell, vil utløse katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.

Etter 1945 er det gjennomført over 2000 atomprøvesprengninger. Prøvesprengningene har medført til et stort antall dødsfall og helseskader. Det er beregnet at 2,4 millioner mennesker har mistet eller vil miste livet av kreft på grunn av prøvesprengninger.

I dag, over 70 år etter atomvåpenangrepene i Hiroshima og Nagasaki, behandles hvert år mer enn 10 000 mennesker for senskader på Røde Kors-sykehus i Japan. Omtrent 120 000 mennesker ble drept umiddelbart og flere døde i ukene etter angrepene.

Atomvåpen er i strid med internasjonal humanitærrett, som forbyr våpen som ikke skiller mellom sivile og stridende og som medfører uforholdsmessig skade.

De fleste av dagens atomvåpen har langt større sprengkraft enn bombene som ble brukt i Hiroshima og Nagasaki.

Atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler og vi ser tilløp til et nytt våpenkappløp. USA alene har planlagt å bruke 1,2 billioner (1 200 milliarder) amerikanske dollar på atomvåpen de neste 30 årene.

Les fortellingen om Sadako og de tusen tranene, lær å brette papirtraner og lage din egen fredslanterne

https://drive.google.com/file/d/1ILGHv2B2p818mcQlsAY-uPzcL_yIPlzF/view?usp=sharing

.

Atomvåpen er en miljøtrussel

Selv en begrenset atomkrig, som bare involverer en halv prosent av verdens atomvåpen, vil føre til ødelagte avlinger og hungersnød hvor to milliarder mennesker risikerer å miste livet. Ildstormer og svart sot kan forårsake “atomvinter”og gjøre landbruk umulig.

Bruk av atomvåpen forårsaker radioaktiv forurensning av naturen og truer plante- og dyreliv, tilgangen til rent vann og matsikkerhet.

I juli 2017 vedtok FNs generalforsamling en avtale som forbyr stater både å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen.

FNs atomvåpenforbud

Avtalen ble åpnet for at land kan skrive under fra 20. september 2017. Avtalen vil tre i kraft 90 dager etter at 50 land har bundet seg juridisk til avtalen gjennom å ratifisere den. Per 26. august 2020 har 44 land ratifisert avtalen.

Norge var ett av omlag 40 land som ikke deltok i forhandlingene om avtalen i det hele tatt. Sverige stemte for forbudet, som eneste nordiske land. 122 land stemte for avtalen. Danmark, Finland og Island stemte heller ikke.

Hva gjør Norge?

Norge stikker hodet i sanden. Norge har verken signert eller ratifisert atomvåpenforbudet. I stedet for å delta i den internasjonale dugnaden for å stigmatisere, forby og avskaffe verdens verste masseødeleggelsesvåpen, skjermer vi atomvåpenstatene for press om nedrustning.

Det er på tide at Norge løfter hodet opp av sanden og forholder seg til realitetene: Å true andre land med bruk av atomvåpen bidrar ikke til vår sikkerhet. Så lenge atomvåpen finnes er det fare for at de blir brukt. Konsekvensene vil være katastrofale.

Norge bør sørge for at atomvåpen ikke har en sentral rolle i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Kjernefysisk nedrustning bør være en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk.

Norge har tidligere hatt en lederrolle i andre  prosesser med å forby inhumane våpen som særlig rammer sivile, som landminer og klasebomber.

Et stort flertall i befolkningen støtter atomvåpenforbudet. Fire av fem mener at Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, ifølge en spørreundersøkelse utført av Respons Analyse for Norsk Folkehjelp i 2017. 83 prosent av dem mener Norge bør undertegne selv om Norge da blir det første NATO-landet som gjør det.

Vi krever at Norge signerer og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen og oppfordre andre land til å følge den.

Nobels fredspris 2017

I 2017 mottok den Internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN) Nobels Fredspris for sitt arbeid med å rette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. ICAN er både en global og lokal kampanje. Nei til Atomvåpen er en av over 500 internasjonale partnere i kampanjen. ICAN Norge er den norske grenen og består av over 50 partnere, hvorav Nei til Atomvåpen er av fire organisasjoner som sitter i styringsgruppen.

Den globale kommuneappellen ICAN Cities Appeal

Nei til Atomvåpen jobber sammen med de andre partnerne i ICAN Norge for at flere norske kommuner tar et tydelig standpunkt og støtter FNs forbud mot atomvåpen.

I 2018  lanserte ICAN det globale oppropet “ICAN Cities Appeal”, der byer og kommuner kan uttrykke sin støtte til FNs atomvåpenforbud. Flere og flere norske kommuner slutter seg kommuneappellen.

Er din kommune den neste?

Om oss

Nei til Atomvåpen

SoCentral

Øvre Slottsgate 3

0157 Oslo