Bli med i kampen mot atomvåpen
5. februar 2026 vil den siste nedrustningsavtalen mellom USA og Russland ikke lenger være gyldig. New START-avtalen har siden dens skapelse i 2010 satt begrensninger for hvor mange atomvåpen disse to statene kan ha utplassert, og åpnet for gjensidige innspeksjonsregimer. Til tross for utfordringer i det globale klimaet, har avtalen hatt en dokumentert positiv effekt. Hvordan kom dette frem, og vil mangelen på en slik avtale føre oss til et nytt våpenkappløp?
Statens Pensjonsfond Utland (SPU), bedre kjent som Oljefondet, slapp nylig sin investeringsoversikt for første halvdel av 2025. Per. 30. juni har SPU investert i 7 selskaper som kan knyttes til atomvåpen. Den totale verdien på disse investeringene er på 61,3 milliarder norske kroner.
I forbindelse med markeringen av 80-årsmarkeringen av Hiroshima og Nagasaki i Kristiansand ble også Nei til Atomvåpen Agder stiftet 06.08.2025. Vi er glade for at NTA gjenoppstår i regionen og er sikker på at laget vil bli et sterkt tilskudd i kampen mot atomvåpen.
6. og 9. august 2025 var det 80 år siden atomvåpenet jevnet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki med jorden. Over 210 000 mennesker døde, og de overlevende har siden den gang fortalt om grusomme og umenneskelige lidelser. 80 års dagene ble markert over hele landet av engasjerte medlemmer og støttespillere. Budskapet har alltid vært, og fortsetter å være, et klart NEI til atomvåpen.
USA har igjen utplassert atomvåpen på engelsk jord som et ledd i deres “nuke sharing” konsept. Dermed har antall atomvåpen i Europa på nytt økt. Kilder indikerer at stridshodene ble flydd til flystasjonen RAF Lakenheath i midten av juli, etter at basen har blitt kraftig oppgradert til å ta imot disse atomvåpnene. Verken amerikanske eller britiske styresmakter har bekreftet utplasseringen.
I en undersøkelse gjort av Opinion samfunnsmonitor svarer 24% av de spurte at de er bekymret for atomkrig. Bekymringen for atomkrig har doblet seg siden mars 2024. Dette er et tydelig tegn på at dagens sikkerhetspolitiske situasjon ikke er holdbar, og at Nei til Atomvåpens arbeid forblir viktig.
Natt til søndag 22. juni angrep USA tre av Irans atomanlegg. Dette er en kraftig eskalering i det som allerede er en bekymringsverdig situasjon i Midtøsten. NTA har mottatt flere spørsmål om situasjonen. Her er en samling de vanligste spørsmålene og svarene.
Pressemelding: Nei til Atomvåpen, ICAN Norge og Norske leger mot atomvåpen fordømmer Israels angrep på Iran, og advarer mot en eskalering som kan få katastrofale konsekvenser.
8. september er det stortingsvalg. I en periode med global uro, økt kjernefysisk opprustning og flere trusler om bruken av atomvåpen er det derfor viktig å vite hva partiene mener om atomvåpen. Her er en oversikt over hva partiene har vedtatt i sine partiprogrammer.
80 år siden Hiroshima og Nagasaki - Aldri mer
I 2025 er det 80 år siden atomvåpen ble brukt mot byene Hiroshima og Nagasaki. Dette markerte vi over hele landet.
Se oversikten herDe fleste er enige om at ubåtbaserte, ballistiske missiler er det nærmeste en kommer garantert gjengjeldelsesevne med kjernevåpen. Både Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA har slike. Men hvorfor har alle disse landene unntatt Frankrike og Storbritannia fortsatt landbaserte missiler med kjernefysisk bestykning?
Det antas vanligvis at ni av verdens stater har kjernevåpen. USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea er åpne om dette og bruker sin status for alt det er verdt, mens Israel verken bekrefter eller avkrefter at landet har kjernevåpen. En rekke av disse statene har ubåter som er utrustet med kjernevåpen. Hvorfor de har valgt denne løsningen, og hva den innebærer, er tema for denne artikkelen.
I over 70 år har amerikanske bombefly stått klare til å utslette hele nasjoner. Nå skal luftvingen moderniseres. Mens verden ruster opp og gamle avtaler ryker, bygger USA et nytt flyvåpen som skal kunne svare på enhver trussel – og utløse Armageddon.
Tactical nuclear weapons are making a comeback.
De aller fleste land er enige om at atomvåpen ikke må spres videre. Likevel finnes det land i Europa som nå vurderer tanken om å ta imot atomvåpen for et annet land, i et desperat forsøk på å avskrekke mot angrep. Hvorfor tillates slike diskusjoner?
Atombomben kan være et naturlig utgangspunkt for historiefortelling og har vært hyppig brukt som et virkemiddel i flere kulturprodukter. Kunsten tillater et mulighetsrom til å fortelle historier som ellers ville vært vanskelig å formidle. Det kan tilføye et emosjonelt element som er vanskelig å oppnå gjennom faglige tekster og informasjonsarbeid. For noen kan det være vanskelig å sette seg selv inn i hendelser som skjedde for en livstid siden, da er det nyttig å kunne pakke historien inn på nye måter. Dette kan være for eksempel være gjennom musikk, film, spill, bilder, dikt eller litteratur.
Den nylige militærkonflikten mellom India og Pakistan utspilte seg på under en uke, men var likevel en av de farligste hendelsene vi har sett i moderne tid. Kamphandlingene som utspilte seg mellom syvende og tiende mai 2025 rystet miljøene som jobber med nedrustning av atomvåpen hardt. Sjeldent, kanskje aldri, har teorien om at vår felles sikkerhet er garantert av avskrekking med atomvåpen blitt så grundig motbevist.
Sonja Lid har viet store deler av sitt liv til fredsarbeid. Hun er et levende bevis på Gandhis lære om at den forandring du vil se i verden, må du være selv. Nå i sitt 92. år er hun fortsatt glødende samfunnsengasjert og skremt over den negative utviklingen verden er inne i; med et økende konfliktnivå, fiendebilder og økt våpenproduksjon (der den grunnleggende viktige kampen for å bevare kloden vår - forsvinner inn i tåken).
Kommuner mot atomvåpen
Flere og flere norske kommuner støtter FNs atomvåpenforbud gjennom den globale kommuneappellen ICAN Cities Appeal
Er din kommune med?