LAVSPENNING I NORD

Den norske regjeringen har siden Krim-anneksjonen i 2014 lagt mer vekt på avskrekkelse og mindre på beroligelse i sitt forhold til Russland. At vi knytter oss stadig tettere til Nato og bistår i mer offensiv øvingsaktivitet bidrar til å øke spenningen mellom stormaktene.

Nå skal USA stasjonere sine strategiske bombefly av typen B-1B Lancer på Ørland flystasjon. Dette føyer seg i rekken av en gradvis opprustning av nordområdene og det er grunn til å spørre om dette er en god strategi for en småstat som Norge, som har stor egeninteresse av å ivareta Norden som et lavspenningsområde.

Avskrekkingslinja har ført til et mer anspent forhold til vår nabo i øst. Norge bryter tidligere selvpålagte begrensninger og lar allierte styrker rykke stadig nærmere Russlands atomstyrker på Kolahalvøya. Senest i september seilte den norske fregatten KNM Thor Heyerdahl sammen med amerikanske og britiske krigsskip forbi 24. lengdegrad i Barentshavet. Slike øvelser blir møtt med motreaksjoner fra russisk side, som svarer med å øke egen synlighet og tilstedeværelse i våre nærområder. Faren for ukontrollerte hendelsesforløp og kriser øker.

Når Norge tillater amerikanske styrker å komme tettere på den russiske Nordflåten, som er utstyrt med landets mest avanserte atomvåpen, bidrar Norge aktivt til å utfordre den strategiske likevekten som holder de to stormaktene i sjakk i Nordområdene. Dette skriver Oberstløytnant og forsker ved Forsvarets Høgskole Tormod Heier.

«Alvoret ligger i at politiske og militære beslutningstakere på amerikansk og russisk side får dårligere tid til å ta veloverveide valg når krisen inntreffer,» skriver Heier.

Problemet med kortere varslingstid forsterkes av utviklingen av ny missilteknologi som visker ut forskjellen mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpen.

Vi er inne i en negativ spiral der mistillit rår og sikkerhet ses på som et null-sum-spill.

Hva kan Norge gjøre?

I en rapport fra september 2020 legger Tormod Heier frem fem forslag til konkrete tiltak norske myndigheter kan gjøre for å redusere spenning og bygge tillit mellom partene i nordområdene: studentutveksling; nordisk-russisk kontaktsenter; utvidelse av FNs Incident at Sea-regime; lokale lavspenningssoner; og begrensninger på øvelser.

Et gjennomgående problem for partene er mangel på dialog, respekt og gjensidig forståelse for hverandres sikkerhetsutfordringer. Tanken bak slike tiltak er derfor å bygge opp gjensidig forventninger om ikke-fiendtlig atferd og redusere usikkerheten og dermed faren for at misforståelser kan eskalere til uønskede kriser.

Nei til Atomvåpen mener norske og andre nordiske myndigheter må vurdere tiltakene Heier legger frem. Norge har en sterk egeninteresse av lavspenning for å øke sikkerhetsmarginene i nordområdene. Vi må forstå vår rolle som mer enn «Nato i nord». Bare slik kan vi utvide vårt handlingsrom og få fart i det tillitsskapende arbeidet som er en nødvendig betingelse for å oppnå lavspenning.