Q: Er dette et brudd på folkeretten?

A: Ja, dette er et brudd på folkeretten. Folkeretten er et sett med regler og normer som regulerer forhold mellom stater. Kort fortalt gir den land retten til å forsvare seg selv, men ingen har rett til å angripe andre land. Det finnes unntak, som for eksempel hvis internasjonal fred og sikkerhet er truet. I dette tilfellet er de aller fleste eksperter enig i at kravene til slike unntak ikke var oppfylt og at angrepene på Iran er brudd på folkeretten.

Q: Er det ikke bra at Iran blir stoppet fra å ha atomvåpen?

A: Alle er enige at atomvåpen ikke må spres videre og at Irans atomvåpenprogram har vært problematisk for den sikkerhetspolitiske situasjonen internasjonalt. Likevel må vi være tydelig på at det ikke er en mulighet å bombe seg til fred. Folkeretten sier at alle konflikter må løses på fredelig vis. Det optimale hadde vært om Iran ga opp sitt atomvåpenprogram frivillig, og at internasjonale kontroll- og verifikasjonsmetoder ble satt i gang. USA og Iran hadde før konflikten ble gjennomført flere uformelle diplomatiske samtaler om anriking av uran og atomvåpen. Disse er nå stanset. Selv om en slik avtale ikke hadde vært like sterk som Iranavtalen fra 2018, som Trump trakk seg fra, så hadde det likevel vært en bedre løsning enn væpnet konflikt. Med den pågående konflikten er det mindre mulighet for internasjonal kontroll. Ingen vet hvordan Iran vil respondere i fremtiden, og et slikt angrep gir heller ingen garanti for at atomprogrammet stoppes.

Q: Vil dette faktisk stoppe Irans atomvåpenprogram?

A: Det er veldig usikkert. USA og Trump virker selvsikre i sitt syn at Iran har blitt satt kraftig tilbake. Det er vanskelig å konkret vite hva skadene på atomanleggene faktisk er. Disse anleggene er under strengt hemmelighold fra Iran sin side, og det er lite trolig at vi vil få informasjon om skadene i offentligheten med det første. Det er også veldig usikkert på hva Iran vil foreta seg videre. De har allerede annonsert at de vil fortsette å anrike uran. Om dette betyr at de vil reparere anleggene, bygge nye anlegg eller anrike på annen måte er uvisst. Russland og Iran skal holde diplomatiske samtaler i nærmeste fremtid, som også er en faktor å ta hensyn til. Det er en mulighet at disse landene vil handle teknologi med hverandre. Det er mulig at angrepene mot Iran bare har økt motivasjonen for å skaffe seg atomvåpen. Men vil kun fremtiden vise.

Les gjerne The Bulletin of the Atomic Scientists for en videre analyse av denne problemstillingen.

Q: Hvor nær er/var Iran å utvikle egne atomvåpen?

A: Her finnes det mye motstridende informasjon. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) stadfestet tidligere i år at Iran hadde 274,8 kg anriket uran på lager. Denne uranen var ifølge Iran og IAEA anriket til 60%, som ikke er nok til å være våpengrad som krever 90% eller høyere. Spørsmålet har vært hvor hurtig Iran kan anrike uranet til våpengrad. Enkelte kilder har påstått at Iran kun ville trenge 1-2 uker for å lage våpengrad og dermed kunne utføre en kjernefysisk eksplosjon. Andre kilder igjen peker på at det ville tatt månedsvis, kanskje helt opp til 6 måneder. Det er likevel viktig å peke på at anriket uran ikke er det eneste problemet som må løses for å skape atomvåpen. Man må også ha mulighet til å levere stridshodet. Og som en ekspert har påpekt til avisen Le Monde: “Iran har vært måneder fra å produsere atomvåpen de siste 15 årene…”

Q: Har Israel atomvåpen?

A: Ja. Israel har omtrent 90 atomstridshoder. Det viser analyser gjort av Federation of American Scientists og SIPRI. Nei til Atomvåpen har tidligere skrevet om Norges rolle i Israels utvikling av atomvåpen.

Q: Kan dette utvikle seg videre til en atomkrig?

A: Så lenge atomvåpen eksisterer, finnes det en fare for at de vil bli benyttet. Enten om dette er gjennom en villet handling, en feil eller misforståelse eller teknisk svikt. Nei til Atomvåpen er bekymret for at denne eskaleringen reduserer normen mot å bruke atomvåpen. Vi understreker derfor behovet for diplomati og advarer mot bruk av atomvåpenretorikk.