Nei til førstebruk av atomvåpen

I juni samles statsledere fra NATO-landene til toppmøte i Madrid for å vedta nytt strategisk konsept for NATO. NATOs doktrine innebærer ikke bare kjernefysisk gjengjeldelse, men holder også døren åpen for å bruke atomvåpen først, uten selv å ha blitt angrep av slike våpen. Det bør Norge ta tydelig avstand fra.

Krigen i Ukraina har ikke blitt et seierstog for Russland. Nå er spørsmålet hvordan Russland kan komme ut av en krig de kan se ut til å tape, uten å ty til atomvåpen. Russland har satt sine atomvåpen i alarmberedskap og russiske politikere truer stadig vekk med at krigen kan eskalere til bruk av atomvåpen.

Forskere og eksperter drøfter hvor sannsynlig det vil være. Det kan fort bli en meningsløs diskusjon. Det vi vet er at risikoen for bruk av atomvåpen er høyere enn på lenge og at hvis de tas i bruk vil det få katastrofale konsekvenser. Derfor må vi gjøre alt for å senke terskelen for bruk og redusere sjansen til så nær null som mulig.

Russland fremstår som mer og mer uforutsigbare. Ekspertene som i dagene før Russland invaderte, insisterte på at de ikke hadde tro på en krig, baserte seg på at Russland var forutsigbare og rasjonelle. De tok feil. Denne manglende uberegneligheten er i dag den største faren for at krigen kan eskalere til atomkrig. Russisk TV simulerte nylig et atomangrep på Europa. De beregnet at det ville ta 200 sekunder fra rakettene ble avfyrt til Europa var ødelagt. Det blir ingen overlevende, sa ekspertene.

Med et uforutsigbart Russland er det desto viktigere at NATO opptrer forutsigbart. Derfor bør statsminister Jonas Gahr Støre si tydelig nei til førstebruk av atomvåpen i Madrid.

I 1982 erklærte Sovjetunionen at de ville frastå fra førstebruk av atomvåpen. Dette gikk Russland imidlertid bort fra i 1993 etter Sovjets sammenbrudd. Årsaken var at deres konvensjonelle styrker var sterkt svekket.

I Russlands atomvåpenstrategi fra 2020 beskrives fire scenarier som vil legitimere bruk av atomvåpen. I tillegg til et direkte atomvåpenangrep og identifisering av et innkommende ballistisk missil, peker de på angrep mot kritiske statlige eller militære mål som undergraver et kjernefysisk motsvar, og et konvensjonelt angrep der statens overlevelse er truet.

Det er dette siste scenariet som er så farlig i Ukraina-krigen.

Nettopp fordi USA anså Sovjets konvensjonelle styrker som sterke, forbeholdt de seg retten til å bruke atomvåpen først. President Barack Obama startet et arbeid med å endre denne strategien til et nei til førstebruk, men han oppnådde ikke å endre atomstrategien.

Ukraina-krigen avslører store svakheter i Russlands konvensjonelle forsvar. Derfor er det meningsløst at NATO skal true med førstebruk av atomvåpen. Samtidig driver Kina en voldsom atomopprustning som gjør at situasjonen med to dominerende atommakter, snart kan endres til at vi har tre store atommakter. Det gjør situasjonen enda mer uforutsigbar og farlig. Kina har på sin side erklært at de aldri vil bruke atomvåpen først.

Nå er det på tide at NATO gjør det samme. Det vil omfatte USA, Frankrike og Storbritannia i tillegg til Kina. Det vil redusere risikoen for bruk av atomvåpen og øke presset også på Russland til å endre sin atomdoktrine.

En endring av atomstrategiene til ikke-førstebruk vil ikke redusere risikoen for atomkrig til null, men det vil kunne gi økt forutsigbarhet og økt sikkerhet.

Det er i stor grad flaks som har gjort at vi har unngått atomkrig i snart 80 år. I stedet for å satse på at denne flaksen varer for alltid er det på tide å ta reelle grep for kjernefysisk avspenning og nedrustning.