Nei til atomvåpen | Sammen mot atomvåpen - god kampdag!

Sammen mot atomvåpen - god kampdag!

Fagbevegelsen samles under sine hovedkrav, hvorav forbud mot atomvåpen igjen står sentralt. På nytt må vi feire digitalt, men parolene viser retningen på hvordan fagbevegelsen prioriterer det politiske arbeidet videre. I år som tidligere år, finner vi atomvåpen blant LO i Oslos 1. mai-paroler: Ja til global nedrustning og forbud mot atomvåpen.
Sammen mot atomvåpen - god kampdag!

Sammen mot atomvåpen - god kampdag!

Skrevet av: Mette Klouman
Tid: 30. apr. 2021 12:35
Sted:

Fagbevegelsen har dype røtter i fredsbevegelsen, og særlig i anti-atomvåpenbevegelsen som oppstod etter andre verdenskrig. Da fikk verden kjennskap til hvilken enorm destruktiv kraft som ble utløst ved den kjernefysiske bombingen av Hiroshima og Nagasaki, og ikke minst de enorme menneskelige lidelser som bombingen førte til.

Fagbevegelsen i front

Ved alle viktige anti-atomvåpenkampanjer i Norge har fagbevegelsen vært i front når det gjelder mobilisering av folkelige protester. Ved mobilisering mot atomvåpenmaktenes prøvesprengninger og atomopprustning 1960-61 samlet underskriftskampanjen inn, bare i Oslo-området, over 100.000 underskrifter på kort tid. Og påskemarsjen i Oslo i 1961 ble protesttoget større enn arrangørene turte å håpe på, mellom 10-15 000 gikk ut i Oslos gater og krevde stans av atomprøvesprengninger og ingen atomvåpen på norsk jord.

Men det virkelige store engasjementet til de fagorganiserte kom på 1980-tallet. Dette tiåret var preget av stor uro og frykt for atomvåpenkappløpet mellom Sovjetunionen og USA, og særlig utplasseringen av mellomdistanseraketter i Europa. Da ble Nei til atomvåpen (NTA) startet og fagbevegelsen sluttet seg raskt til NTAs hovedkrav.  Fagbevegelsen deltok i protestmarsjene og støttet aktivt opp om de ulike nedrustningskampanjer til Nei til atomvåpen. I 1983 var en av hovedparolene i 1 mai-toget «Nei til nye atomvåpen i Europa- fjern alle atomvåpen». Selv om kravet om nedrustning av atomvåpen etter hvert ga uttelling i form av avspenning mellom stormaktene og nedrustningsavtaler, var mange urolige over at dette var utilstrekkelig. Atomvåpnene måtte fjernes og forbys!

Rustningskontroll er ikke nok

Atomvåpenstater er rettslig forpliktet til å ruste ned og avskaffe atomvåpen – dette er forpliktelser som ligger i ikkespredningsavtalen (NPT), men disse forpliktelsene har blitt ignorert. Atomvåpenstatene har i stedet trukket seg fra nedrustningsavtaler og er i ferd med å ruste opp sine arsenaler. De nye atomvåpene som utvikles er mye farligere enn tidligere. Når atomvåpenmissiler går med supersonisk hastighet, er varslingstiden redusert til null. Nye atomvåpen er utviklet med stor treffsikkerhet og den teknologiske utvikling med cyberteknologi og kunstig intelligens lar seg ikke inkorporere i eksisterende nedrustningsmodeller. Men rustningskontroll er ikke nok. Disse avtalenes iboende logikk er å opprettholde og videreføre terrorbalansen. Atomvåpenstater gir uttrykk for at kjernefysisk avskrekking er nødvendig, at atomvåpen har nytteverdi og at visse land har rett til å beholde dem. Det er behov for å tenke nytt om atomvåpen, det holder ikke å redusere atomvåpen, de må skrotes!

Dette er også en erkjennelse som har fått nedslag i fagbevegelsen. På LO-kongressen i 2017 ble følgende uttalelse vedtatt: "Det foregår nå̊ en prosess hvor et flertall av verdens land forhandler i FN om et avtaleverk for å forby atomvåpen. Den norske regjeringen har valgt å sette Norge på sidelinjen. LO krever at norske myndigheter deltar og bidrar i arbeidet med å forby det mest destruktive masseødeleggelsesvåpenet som finnes."  Senere samme år fikk den internasjonale kampanjen (ICAN) som arbeidet for en forbudstraktat Nobels Fredspris. LO var også drivkraft for at The International Trade Union Confederation (ITUC), som representerer 207 millioner arbeidstakere i 163 land, i desember 2018 vedtok at de støtter FN-traktaten som forbyr atomvåpen og vil jobbe for rask ratifisering.

Atomvåpen er forbudt

Nå er det gledelige skjedd. I januar ble FNs atomvåpenforbud en del av internasjonal folkerett og det ble dermed forbudt å lagre, produsere og bruke atomvåpen. Atomvåpenforbudet etablerer en ny og strengere etisk norm mot atomvåpen, og er uttrykk for at et flertall av verdens stater anser det som utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile. Forbudstraktaten bryter med den etablerte tenkning om hvordan forsvar og sikkerhet skapes. Den sier nei til enhver bruk av atomvåpen, førstebruk så vel som gjengjeldelse og også trussel om bruk. Avskrekkingsfilosofien er for farlig, feiler den risikerer vi at det vi vil forsvare blir utslettet.

Ingen av atomvåpenmaktene har sluttet seg til avtalen. Atomvåpen har lenge vært forbundet med makt, prestisje og dominans. Uten å stigmatisere våpnene, på lik linje med andre masseødeleggelsesvåpen, vil vi ikke klare å bli kvitt dem. Et forbud legger press på atomvåpenstatene til å jobbe hardere for gjensidig og balansert nedrustning.

Forbud mot andre farlige våpen som særlig rammer sivile har ført til stigmatisering, og bidratt til ikke-bruk og nedrustning. Nå er det atomvåpnenes tur. Norge er del av forbudene mot biologiske våpen, kjemiske våpen, landminer og klasevåpen, og bør også støtte et forbud mot verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Avviser kjernefysisk avskrekking

Motstandere av forbudet er ivrige etter å spre desinformasjon om at NATOs atomvåpstater i henhold til avtalen skal ruste ned ensidig. Men forbudstraktaten legger ikke opp til ensidig nedrustning, derimot legger avtalen press på atomvåpenstatene til å forhandle om gjensidig, balansert og verifiserbar nedrustning. Norge som er under NATOs såkalte atomparaply må ta avstand fra atomvåpen som et legitimt forsvarsmiddel, hvis ikke bidrar vi til at NATO holder fast på sin rett til å beholde atomvåpen, og vi skjermer NATO fra diplomatisk og politisk press til å ruste ned. Forbudet mot atomvåpen utfordrer atomvåpnenes legitimitet og avviser kjernefysisk avskrekking, og er på den måten et avgjørende skritt for å få dem fjernet. Ettersom mange avviser at atomvåpen er egnet til å forsvare noe som helst, står NATO igjen med sin konvensjonelle slagkraft. Den er totalt overlegent Russlands militære styrke og det er få som tror at Russland har noe ønske om å utfordre NATO.

En av hovedparolene fra fagbevegelsen denne 1. mai i år er at Norge må slutte seg til atomvåpenforbudet, slik et stort flertall av den norske befolkning ønsker seg. Forbudet får stadig sterkere oppslutning særlig blant de unge. Det er håpefullt at de unge slutter sterkt opp om atomvåpenforbudet. Det er de som eier framtiden og den må befris fra atomvåpentrusselen!

Mette Klouman

Styremedlem i Nei til Atomvåpen og medlem i LO i Oslos internasjonale utvalg

Bildebeskrivelse: 1. mai 1982, Oslo. Parole: Nei til atomvåpen! Stans rustningsvannviddet!

Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Av: Mette Klouman
Om oss

Nei til Atomvåpen

SoCentral

Øvre Slottsgate 3

0157 Oslo