Politikken siden 1945

Siden 1945 har det ikke vært en president som har vært mot atomvåpen. Hovedsakelig har forskjellene mellom de forskjellige kandidatene dreid seg om uenigheter om hvor viktig atomvåpen er for forsvaret, hvor mange stridshoder de har vært villig til å finansiere og hvor langt de har vært villige til å forhandle om nedrustning med de andre atomvåpenstatene.

Hvordan var Trumps forrige periode?

Donald Trump var president i 2017 da FN voterte over traktaten som forbyr atomvåpen (TPNW). Den amerikanske delegasjonen til FN ble ledet av republikaneren Nikki Haley, som ble oppnevnt av Trump i januar samme år. USA, sammen med mange andre NATO-land og atomvåpenstater, var ikke til stede under avstemningen. En stille protest mot atomvåpenforbudet, som ble vedtatt med et overveldende flertall.

Da forhandlingene for FNs atomvåpenforbud startet i mars 2017 holdt Haley, sammen med representanter fra Storbritannia og Frankrike, en pressekonferanse. Her frontet Haley en sterk negativ holdning til et forbud mot atomvåpen. “Det er ingenting jeg ønsker mer for min familie enn en verden uten atomvåpen. Men vi må være realistiske…” sa hun fra talerstolen.Det var tydelig at Donald Trump som president ikke var villig til å arbeide for en atomvåpenfri verden.

Trump har vært tydelig på at han som president ikke er villig til å inngå kompromisser som ikke er til fordel for ham selv eller USA. For eksempel mente Trump at Iran-avtalen var for “gunstig” for regimet og trakk seg fra den viktige avtalen i 2018 mot sterke advarsler fra sine allierte. Avtalen ble inngått i 2015 og forpliktet Iran til å begrense sitt atomprogram. Til gjengjeld skulle stormaktene løfte økonomiske sanksjoner mot landet. USAs uansvarlige sololøp og sanksjoneringer av Iran har aktivt bidratt til å gjøre verden mer uforutsigbar og utrygg.

Med slagordet "Amerika først” trakk Trump seg også fra INF-avtalen i 2019. Denne avtalen, gjort mellom USA og Sovjetunionen i 1987, forbød alle landbaserte mellomdistanse atommissiler og ga løfter om nedrustning av strategiske atomvåpen. Trump skyldte på at Russland hadde brutt avtalen, noe Russlands styresmakter benektet.

INF-avtalene ga grunnlag for flere avtaler mellom USA og Russland. Blant annet fikk man “START”, “START II” og den nåværende “New START” som ble signert i 2010. Trumps holdning til disse nedrustningsavtalene har vært noe lunken. Ifølge Reuters ønsket ikke Trump å forhandle om en videreføring av New START med Putin fordi han mente avtalen var “...en av flere dårlige avtaler Obama var ansvarlig for”. New START er fortsatt gjeldende, men forhandlingsklimaet har vært meget kjølig. Avtalen vil utgå i februar 2026 om ikke en ny avtale mellom landene blir fremforhandlet. Akkurat nå ser dette mørkt ut.

Trump, militær og NATO

I sin forrige periode og under valgkampen i årets valg, har Trump kommet med flere ytringer om NATO og USAs rolle i alliansen. Blant annet har han kritisert de andre NATO-landene for å ikke bruke en stor nok andel av sine statsbudsjetter på militæret. Det er et mål internt i alliansen at alle medlemslandene skal bruke minst 2% av sitt BNP (Brutto nasjonalprodukt) på å opprettholde og utvikle sine militære styrker. Trump har tidligere vært tvilsom om han ville være villig til å hjelpe NATO-land som ikke hadde nådd dette målet. Han har også ytret at han mener 2% er for lavt, og ønsker å heve dette målet til minst 3%.

Helt siden Russlands annektering av Krim-halvøya i Ukraina i 2014 har det vært et økt fokus på forsvar i verden. Dette inkluderer også utgifter til verdens atomvåpenarsenal. Nåværende president Joe Bidens statsbudsjett har satt av rekordhøye summer til atomvåpen. Tall man ikke har sett siden den kalde krigen. Med all sannsynlighet vil Trump fortsette i samme spor.

En av utfordringene med å følge den amerikanske valgkampen har vært at Trump ikke alltid er like tydelig på hva hans politiske plattform kommer til å være. At budsjettet til militæret skal økes er tydelig. Det som er mindre tydelig er hvordan midlene skal fordeles og hva som blir de strategiske målene for presidenten. Dette nevnes nemlig ikke i den politiske plattformen for Trump 2024 kampanjen. I en tekst publisert av Bulletin of the Atomic Scientists analyserer Joe Cirincione atomvåpenpolitikken til Project 2025. Project 2025 er et forslag til en politisk plattform til Donald Trumps nye presidentperiode. Forslaget er ikke skrevet av Trump eller hans mannskap selv, men flere av Trumps tidligere rådgivere og støttespillere har deltatt i utviklingen av dokumentet. Det kan dermed gi en pekepinn på hvordan Trumps politikk vil bli.

Denne plattformen åpner blant annet for gjennomføring av atomprøvespregninger, som ikke er tillatt etter FN-avtalen CTBT, fornyelse og utvikling av nye missiler, økning av antall atomvåpen i arsenalet og avvisning av alle nedrustningsavtaler som står i veien for kjernefysisk avskrekking.

Betyr dette en mørk fremtid?

Det er vanskelig å spå fremtiden, særlig med de kildene vi har i dag. Vi kan forvente at Trump på mange måter vil fortsette med den politikken han viste i sin forrige periode. Selv om det var mange negative momenter i denne perioden var det også lyspunkter. Trump forsøkte,blant annet, i en kort periode å fremforhandle nye avtaler mellom Sør-Korea og Nord-Korea, med et mål om å legge til rette for nedrustning av atomvåpen på den Koreanske halvøya. Han brukte riktignok også mye tid på å surne forholdet til Nord-Korea med farlige retoriske utvekslinger.

Trump er på mange måter uforutsigbar, og det er vanskelig å spå nøyaktig hvordan de neste fire årene vil bli. Likevel, med Trump som vinner av valget i USA virker målet om en atomvåpenfri et steg lengre unna. Hans plattform vil antagelig legge opp til en styrking av atomvåpenarsenalet og en hard linje for både allierte og motstandere.