Tøffe mot atomvåpen uten forbud?

Regjeringen med Høyre i spissen har gjennom Ikkespredningsavtalen en sjanse til å være tøffe mot atomvåpen uten å måtte støtte atomvåpenforbudet. Vil de gripe muligheten?

Norge har så langt ikke signert atomvåpenforbudet, og Regjeringen er motstander av å gjøre det. Påskuddene for å ikke signere forbudet går blant annet ut på at avtalen ikke vil være effektiv, samtidig som den skal være farlig for Norge og NATO fordi den vil stimulere til ensidig nedrustning. Høyre-politikere i storting og regjering mener likevel at atomnedrustning er viktig. Partiprogrammet slår fast at Høyre skal legge til rette for en verden fri for atomvåpen. Ine Eriksen Søreide gjentok flere ganger målsettingen om en verden uten atomvåpen sist saken var oppe i Stortinget, 5. mars. Da sa hun: «Hvis jeg trodde at det å slutte seg til forbudstraktaten ville være et skritt i den retning, tror jeg det ville vært enighet om å gjøre det, også her i Stortinget.»

Høyre sier altså at de er for en verden uten atomvåpen, men ikke gjennom atomvåpenforbudet. Da har Regjeringen en annen farbar vei for å legge press på atomvåpenland om å ruste ned. Det er å bruke artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen (NPT). Den slår fast at alle statsparter er forpliktet til å forhandle fram en avtale om generell og fullstendig atomnedrustning.

Ikkespredningsavtalen har fått en sentral posisjon i det internasjonale atomnedrustningssamarbeidet. Så å si alle land peker på NPT som en hjørnestein. Den sentrale rollen til NPT anerkjennes også av atomvåpenforbudet med hele tre avsnitt i innledningen. I to avsnitt henviser den til ordlyden i artikkel 6 i NPT, og i ett avsnitt nevnes hele NPT eksplisitt.

Hvert femte år samles statspartene til Ikkespredningsavtalen til tilsynskonferanser. Her skal de evaluere hvor godt målene i avtalen har blitt ivaretatt, og bli enige om nye tiltak som skal sikre at avtalen blir holdt. Sist gang det ble enighet om tiltak, var i 2010. Da ble landene enige om en 64-punktsplan. Den delen som handlet om atomvåpenlandenes nedrustning, har imidlertid ikke blitt oppfylt.

Snarere bruker atomvåpenlandene NPT-prosessen til å få ikke-atomvåpenland til å inngå kompromisser. Land godtar ting de ellers ikke ville ha godtatt, for å få forpliktelser fra atomvåpenlandene i bytte. Men atomvåpenlandene har en lang tradisjon for å løpe fra sine forpliktelser, noen ganger før blekket har rukket å bli tørt. På tross av sine forpliktelser, er alle ni landene som har atomvåpen godt i gang med dyre oppgraderingsprosesser for å utvikle nye generasjoner atomvåpen og forbedre leveringssystemene. I tillegg har flere atomvåpenland utstedt trusler om masseødeleggelse. Vi har til og med hatt en direkte, heldigvis kortvarig væpnet konflikt mellom to atomvåpenland, noe atomstrategene i lang tid har insistert på at ikke skulle være mulig.

På mandag begynner forberedende samtaler til tilsynskonferansen i 2020. Det blir en test på hvor alvorlig Norge og Regjeringen tar målet om en atomvåpenfri verden. Vil Norge i det hele tatt kritisere atomvåpenlandenes opprustning og stadig mindre tilslørte atomtrusler? Det er vi allerede forpliktet til.

AP-landsmøtet var ikke bare et nederlag for atomvåpenmotstanden

AUFere og mange andre kjempet heroisk for at AP-landsmøtet skulle vedta å støtte norsk tilslutning til det internasjonale atomvåpenforbudet. På forhånd hadde Norsk Folkehjelp fått laget en gallup som viste at 85% av Aps velgere støttet forbudet. Av dem sa 9 av 10 at støtten gjaldt selv om Norge var det første NATO-landet som signerte forbudet. Flertallet av Aps fylkespartier hadde også gjort vedtak som var positive til atomvåpenforbudet.

Derfor var det ikke rart at vi var mange som var skuffet når atomvåpenforbudet falt. Aps utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt og partileder Jonas Gahr Støre la inn mye prestisje for å hindre et positivt vedtak. I sitt hovedinnlegg argumenterte Huitfeldt for at selv om hun mente Norge burde si nei til atomvåpenforbudet, så var det mye annet vi bør gjøre. Hva det var, sa hun ikke. Da hun la fram redaksjonskomiteens innstilling kastet hun inn et nytt argument: Atomvåpenforbudet innebar ensidig nedrustning, mente hun.  Det er et argument seniorforsker Sverre Lodgaard i NUPI avviser. – Å signere et atomvåpenforbud innebærer et brudd med MATO-doktrinen som innebærer mulig førstebruk av atomvåpen. Men det ligger ingen oppfordring til ensidig nedrustning i avtalen, sier han: Avtalen henvender seg til alle stormakter og utfordrer atommaktenes særstilling.

Når AP går inn for noe, betyr det ofte at det kan bli vedtatt. Slik gikk det ikke med atomvåpenforbudet denne gangen. Men det var ikke et totalt nederlag: Det er mange år siden vi har hatt en så omfattende diskusjon om atomvåpen som det vi så på Aps landsmøte. Resolusjonen som ble lagt fram av redaksjonskomiteen og som ble vedtatt, ble av mange atomvåpenmotstandere betraktet som et kompromiss. Uttalelsen slår fast at «den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. «Sjøl om vedtaket slår fast at AP ikke vil undertegne avtalen for ikke å utfordre andre NATO-land, slår den også fast at «det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet. Norge bør invitere likesinnede land i og utenfor NATO til å samarbeide om nedrusting.»

Fra Nei til atomvåpen slår vi fast at atom-opposisjonen i AP har vokst, at det pågår en mer intens debatt om atomvåpen i partiet enn på flere ti-år. Om partiet ikke står i spissen for et forbud nå, er vi sikre på at tida arbeider for også norsk tilslutning til atomvåpenforbudet. Uavhengig av Aps og Norges støtte til atomvåpenforbudet bli internasjonal folkerett ganske snart. Det betyr at AP ikke har hatt sin siste atomvåpendebatt. Dette er en kamp vi kommer til å vinne! Vi heier på atomvåpenmotstanderne i AP!

Norsk støtte til atomvåpenforbud? AP avgjør

Skal Norge stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir et gjeldende internasjonal folkerett som forbyr atomvåpen? I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne når APs landsmøte samles torsdag for å avgjøre saken.

10 av 15 fylkeslag har vedtatt å støtte et forbud. I store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø har Arbeiderpartiet vedtatt støtte til ICANs City Appeal om atomvåpenforbud. 

Om støtten for forbud er sterk i partiorganisasjonen, stemte partiet likevel mot atomvåpenforbud når saken var til behandling i Stortinget for en måned siden. Det var partiets utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt som sto i spissen for å argumentere mot forbud, selv om hennes eget fylkesparti støtter forbudet. 

AUFs leder Ina Libak har varslet at AUF vil kjempe for at partiet vedtar å støtte atomforbudet. Hun vil heller ikke godta noe kompromiss som skyver en norsk signering ut i tid. Vi må ta stilling til FN-forbudet som foreligger nå, sier hun til Dagens Næringsliv. Hun viser til at partiet gjorde det samme da det gjaldt forbudet mot kjemiske våpen. 

Astrid Hoem som er nestleder i AUF og medlem i redaksjonskomiteen som skal lage innstilling i atomforbudssaken, argumenterte i Politisk kvarter 2. april, for at et forbud ikke er i strid med NATO-medlemskapet, men at det tvert i mot vil være å følge opp en stolt sikkerhetspolitiske tradisjon fra Einar Gerhardsens dager, om partiet vedtar å stille seg i spissen for et forbud.

Det vakte oppsikt at det var mulig å samle et stort flertall av verdens land for å forby atomvåpnene. Mindre kjent er det kanskje at hele forbudsprosessen faktisk ble startet av den rød-grønne regjeringen som Arbeiderpartiet var med i. Bakgrunnen var blant annet det vellykkede internasjonale forbudet mot landminer. 

Nå er spørsmålet om Norge skal stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir internasjonal folkerett. I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne.

Stortinget i utakt med folket om atomvåpen

Etter regjeringens utredning som en del av statsbudsjettet i høst, leverte utenriks- og forsvarskomiteen 13. februar innstilling på at de ikke vil ha norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud. I går vedtok også Stortinget at Norge ikke signerer atomvåpenforbudet.

– Det er et alvorlig tilbakesteg for Norge som fredsnasjon, og direkte i strid med våre – og alle lands – interesser: nemlig å få til reell og gjensidig nedrustning av atomvåpen, sier nestleder i Nei til Atomvåpen Sigrid Z. Heiberg.

Av stortingspartiene stemte SV, SP, Rødt og MDG for signering av forbudet. Men regjeringspartiene Frp, H, V og KrF fikk følge av Ap, og flertallet gikk dermed mot at Norge skal tilslutte seg forbudet.

Regjeringen forsøker å delegitimere avtalen

Nei til Atomvåpen mener det er viktig å slutte opp om de eksisterende internasjonale avtalene, og at den beste strategien for nedrustning i dag er atomvåpenforbudet. Også Nei til Atomvåpen vet at forbudet ikke vil gjøre verden atomvåpenfri på 1,2,3. Men forbudets formål er å deligitimere og marginalisere atomvåpen, på samme måte vi ser at det ikke lenger gir status å ha biologiske våpen, kjemiske våpen eller klasebomber. Ved å la være å signere forbudet, legitimerer Norge i stedet bruken av atomvåpen og stiller seg på atomvåpenstatenes side.

– Med dette stiller regjeringen seg på feil side av historien, de går mot FN-flertallet og mot flertallet i befolkningen, og baserer forsvaret til landet vårt på å true med masseødeleggelsesvåpen som bryter folkeretten, sier nestleder i Nei til Atomvåpen Sigrid Z. Heiberg.

I debatten i Stortinget i dag ble det tydelig at det er behov for atskillig mer diskusjon og kunnskap om dette temaet. Høyre hevdet i debatten at atomvåpenforbudet har manglende verifikasjonsmekanismer, men forbudsavtalen bygger på rammene til Ikkespredningsavtalen og har de samme verifikasjonsmekanismene – som overvåkes av IAEA. Ikkespredningsavtalen og FNs atomvåpenforbud er gjensidig forsterkende, å signere forbudet svekker ikke nåværende avtaler.

Norske byer leder an i kampen mot atomvåpen

– Realiteten er at regjeringen ikke ønsker å følge opp sine egne forpliktelser til å arbeide aktivt for nedrustning, som de er bundet av gjennom Ikkespredningsavtalen, sier Heiberg  – Det er feigt, og det er farlig. De store atomvåpenstatene bryter sine egne Ikkesprednings-forpliktelser ved å ruste opp og modernisere sine arsenaler. I steden for å støtte det store flertallet av FNs medlemsland, som ønsker å skape et press for gjensidig nedrustning, stiller Norge seg på feil side av historien.

Norske byer har vist ved å slutte seg til den globale appellen – ICAN Cities Appeal – for å støtte FNs atomvåpenforbud, at befolkningen i Norge er for signering av forbudet. Trondheim og Tromsø har allerede sluttet seg til appellen og flere norske byer er godt i gang med arbeidet for å signere appellen. Ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen i Oslo ønsker at Oslo også skal slutte seg til appellen, som blir vedtatt senere i mars.

Vis din støtte til en atomvåpenfri verden!

Vi i Nei til Atomvåpen skal stå på for å få Norge til å snu, men vi trenger DIN hjelp. Meld deg inn på www.neitilatomvapen.org/bli-medlem/ for å hjelpe til i arbeidet, eller verv en venn!

NTA Magasinet nr. 2-2018

2. utgave av NTA Magasinet 2018. 

Innhold: Norske satelitter, FNs atomvåpenforbud implikasjoner for Norge, Kjølv Egeland, Ine Eriksen Søreide, ICAN, Beatrice Fihn, ICAN save your city, Sverre Lodgaard, norsk atomkraft etter stengingen av Halden-reaktoren, religion som verktøy mot atomvåpen, Erling Pettersen, demonstrasjon, nedrustningssesjon i FN, Tiril Barland og Unge Venstre, Oslo NTA, ansatte i NTA.

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.

Nyhetsbrev

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676