Styrket innsats med to nye ansatte i Nei til Atomvåpen


Sara Elisabeth Larsen
(26) og Nina Sofie Pedersen (29) er nyansatte rådgivere ved Nei til Atomvåpens hovedkontor i Oslo fra 2.september. 

Sara har en master i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo og har jobbet og vært aktiv i flere miljøorganisasjoner i Norge, blant annet Natur og Ungdom og Spire. Hun har et stort miljø- og klimaengasjement og ble kjent med atomvåpensaken gjennom arbeid knyttet til miljøaspektene rundt atomkraft. 

– Jeg gleder meg til å bidra til mer aktivitet i organisasjonen og arbeide for større synlighet og gjennomslag!

Nina flyttet nylig tilbake fra England og har en bakgrunn i statsvitenskap og internasjonal sikkerhet. Hun har lenge vært engasjert i nedrustning- og ikkespredningspørsmål. De siste årene har hun jobbet med atomavæpning- og nedrusting i en tenketank i London. 

– Jeg er drevet av et sterkt ønske om å finne politiske løsninger på atomvåpensaken. Det blir derfor spennende å få jobbe med bidra til Nei til Atomvåpens politiske påvirkning- og opplysningsarbeid, sier hun. 

Daglig leder i Nei til Atomvåpen, Akari Izumi Kvamme gleder seg til samarbeidet med sine nye kolleger. 

– Å gå fra én til tre ansatte er et enormt styrkeløft for organisasjonen. Den nye arbeidskapasiteten vil være utrolig verdifullt for det videre arbeidet for full nedrustning og forbud mot atomvåpen.

Tøffe mot atomvåpen uten forbud?

Regjeringen med Høyre i spissen har gjennom Ikkespredningsavtalen en sjanse til å være tøffe mot atomvåpen uten å måtte støtte atomvåpenforbudet. Vil de gripe muligheten?

Norge har så langt ikke signert atomvåpenforbudet, og Regjeringen er motstander av å gjøre det. Påskuddene for å ikke signere forbudet går blant annet ut på at avtalen ikke vil være effektiv, samtidig som den skal være farlig for Norge og NATO fordi den vil stimulere til ensidig nedrustning. Høyre-politikere i storting og regjering mener likevel at atomnedrustning er viktig. Partiprogrammet slår fast at Høyre skal legge til rette for en verden fri for atomvåpen. Ine Eriksen Søreide gjentok flere ganger målsettingen om en verden uten atomvåpen sist saken var oppe i Stortinget, 5. mars. Da sa hun: «Hvis jeg trodde at det å slutte seg til forbudstraktaten ville være et skritt i den retning, tror jeg det ville vært enighet om å gjøre det, også her i Stortinget.»

Høyre sier altså at de er for en verden uten atomvåpen, men ikke gjennom atomvåpenforbudet. Da har Regjeringen en annen farbar vei for å legge press på atomvåpenland om å ruste ned. Det er å bruke artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen (NPT). Den slår fast at alle statsparter er forpliktet til å forhandle fram en avtale om generell og fullstendig atomnedrustning.

Ikkespredningsavtalen har fått en sentral posisjon i det internasjonale atomnedrustningssamarbeidet. Så å si alle land peker på NPT som en hjørnestein. Den sentrale rollen til NPT anerkjennes også av atomvåpenforbudet med hele tre avsnitt i innledningen. I to avsnitt henviser den til ordlyden i artikkel 6 i NPT, og i ett avsnitt nevnes hele NPT eksplisitt.

Hvert femte år samles statspartene til Ikkespredningsavtalen til tilsynskonferanser. Her skal de evaluere hvor godt målene i avtalen har blitt ivaretatt, og bli enige om nye tiltak som skal sikre at avtalen blir holdt. Sist gang det ble enighet om tiltak, var i 2010. Da ble landene enige om en 64-punktsplan. Den delen som handlet om atomvåpenlandenes nedrustning, har imidlertid ikke blitt oppfylt.

Snarere bruker atomvåpenlandene NPT-prosessen til å få ikke-atomvåpenland til å inngå kompromisser. Land godtar ting de ellers ikke ville ha godtatt, for å få forpliktelser fra atomvåpenlandene i bytte. Men atomvåpenlandene har en lang tradisjon for å løpe fra sine forpliktelser, noen ganger før blekket har rukket å bli tørt. På tross av sine forpliktelser, er alle ni landene som har atomvåpen godt i gang med dyre oppgraderingsprosesser for å utvikle nye generasjoner atomvåpen og forbedre leveringssystemene. I tillegg har flere atomvåpenland utstedt trusler om masseødeleggelse. Vi har til og med hatt en direkte, heldigvis kortvarig væpnet konflikt mellom to atomvåpenland, noe atomstrategene i lang tid har insistert på at ikke skulle være mulig.

På mandag begynner forberedende samtaler til tilsynskonferansen i 2020. Det blir en test på hvor alvorlig Norge og Regjeringen tar målet om en atomvåpenfri verden. Vil Norge i det hele tatt kritisere atomvåpenlandenes opprustning og stadig mindre tilslørte atomtrusler? Det er vi allerede forpliktet til.

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.

Nyhetsbrev

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676