Tøffe mot atomvåpen uten forbud?

Regjeringen med Høyre i spissen har gjennom Ikkespredningsavtalen en sjanse til å være tøffe mot atomvåpen uten å måtte støtte atomvåpenforbudet. Vil de gripe muligheten?

Norge har så langt ikke signert atomvåpenforbudet, og Regjeringen er motstander av å gjøre det. Påskuddene for å ikke signere forbudet går blant annet ut på at avtalen ikke vil være effektiv, samtidig som den skal være farlig for Norge og NATO fordi den vil stimulere til ensidig nedrustning. Høyre-politikere i storting og regjering mener likevel at atomnedrustning er viktig. Partiprogrammet slår fast at Høyre skal legge til rette for en verden fri for atomvåpen. Ine Eriksen Søreide gjentok flere ganger målsettingen om en verden uten atomvåpen sist saken var oppe i Stortinget, 5. mars. Da sa hun: «Hvis jeg trodde at det å slutte seg til forbudstraktaten ville være et skritt i den retning, tror jeg det ville vært enighet om å gjøre det, også her i Stortinget.»

Høyre sier altså at de er for en verden uten atomvåpen, men ikke gjennom atomvåpenforbudet. Da har Regjeringen en annen farbar vei for å legge press på atomvåpenland om å ruste ned. Det er å bruke artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen (NPT). Den slår fast at alle statsparter er forpliktet til å forhandle fram en avtale om generell og fullstendig atomnedrustning.

Ikkespredningsavtalen har fått en sentral posisjon i det internasjonale atomnedrustningssamarbeidet. Så å si alle land peker på NPT som en hjørnestein. Den sentrale rollen til NPT anerkjennes også av atomvåpenforbudet med hele tre avsnitt i innledningen. I to avsnitt henviser den til ordlyden i artikkel 6 i NPT, og i ett avsnitt nevnes hele NPT eksplisitt.

Hvert femte år samles statspartene til Ikkespredningsavtalen til tilsynskonferanser. Her skal de evaluere hvor godt målene i avtalen har blitt ivaretatt, og bli enige om nye tiltak som skal sikre at avtalen blir holdt. Sist gang det ble enighet om tiltak, var i 2010. Da ble landene enige om en 64-punktsplan. Den delen som handlet om atomvåpenlandenes nedrustning, har imidlertid ikke blitt oppfylt.

Snarere bruker atomvåpenlandene NPT-prosessen til å få ikke-atomvåpenland til å inngå kompromisser. Land godtar ting de ellers ikke ville ha godtatt, for å få forpliktelser fra atomvåpenlandene i bytte. Men atomvåpenlandene har en lang tradisjon for å løpe fra sine forpliktelser, noen ganger før blekket har rukket å bli tørt. På tross av sine forpliktelser, er alle ni landene som har atomvåpen godt i gang med dyre oppgraderingsprosesser for å utvikle nye generasjoner atomvåpen og forbedre leveringssystemene. I tillegg har flere atomvåpenland utstedt trusler om masseødeleggelse. Vi har til og med hatt en direkte, heldigvis kortvarig væpnet konflikt mellom to atomvåpenland, noe atomstrategene i lang tid har insistert på at ikke skulle være mulig.

På mandag begynner forberedende samtaler til tilsynskonferansen i 2020. Det blir en test på hvor alvorlig Norge og Regjeringen tar målet om en atomvåpenfri verden. Vil Norge i det hele tatt kritisere atomvåpenlandenes opprustning og stadig mindre tilslørte atomtrusler? Det er vi allerede forpliktet til.

Stortinget i utakt med folket om atomvåpen

Etter regjeringens utredning som en del av statsbudsjettet i høst, leverte utenriks- og forsvarskomiteen 13. februar innstilling på at de ikke vil ha norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud. I går vedtok også Stortinget at Norge ikke signerer atomvåpenforbudet.

– Det er et alvorlig tilbakesteg for Norge som fredsnasjon, og direkte i strid med våre – og alle lands – interesser: nemlig å få til reell og gjensidig nedrustning av atomvåpen, sier nestleder i Nei til Atomvåpen Sigrid Z. Heiberg.

Av stortingspartiene stemte SV, SP, Rødt og MDG for signering av forbudet. Men regjeringspartiene Frp, H, V og KrF fikk følge av Ap, og flertallet gikk dermed mot at Norge skal tilslutte seg forbudet.

Regjeringen forsøker å delegitimere avtalen

Nei til Atomvåpen mener det er viktig å slutte opp om de eksisterende internasjonale avtalene, og at den beste strategien for nedrustning i dag er atomvåpenforbudet. Også Nei til Atomvåpen vet at forbudet ikke vil gjøre verden atomvåpenfri på 1,2,3. Men forbudets formål er å deligitimere og marginalisere atomvåpen, på samme måte vi ser at det ikke lenger gir status å ha biologiske våpen, kjemiske våpen eller klasebomber. Ved å la være å signere forbudet, legitimerer Norge i stedet bruken av atomvåpen og stiller seg på atomvåpenstatenes side.

– Med dette stiller regjeringen seg på feil side av historien, de går mot FN-flertallet og mot flertallet i befolkningen, og baserer forsvaret til landet vårt på å true med masseødeleggelsesvåpen som bryter folkeretten, sier nestleder i Nei til Atomvåpen Sigrid Z. Heiberg.

I debatten i Stortinget i dag ble det tydelig at det er behov for atskillig mer diskusjon og kunnskap om dette temaet. Høyre hevdet i debatten at atomvåpenforbudet har manglende verifikasjonsmekanismer, men forbudsavtalen bygger på rammene til Ikkespredningsavtalen og har de samme verifikasjonsmekanismene – som overvåkes av IAEA. Ikkespredningsavtalen og FNs atomvåpenforbud er gjensidig forsterkende, å signere forbudet svekker ikke nåværende avtaler.

Norske byer leder an i kampen mot atomvåpen

– Realiteten er at regjeringen ikke ønsker å følge opp sine egne forpliktelser til å arbeide aktivt for nedrustning, som de er bundet av gjennom Ikkespredningsavtalen, sier Heiberg  – Det er feigt, og det er farlig. De store atomvåpenstatene bryter sine egne Ikkesprednings-forpliktelser ved å ruste opp og modernisere sine arsenaler. I steden for å støtte det store flertallet av FNs medlemsland, som ønsker å skape et press for gjensidig nedrustning, stiller Norge seg på feil side av historien.

Norske byer har vist ved å slutte seg til den globale appellen – ICAN Cities Appeal – for å støtte FNs atomvåpenforbud, at befolkningen i Norge er for signering av forbudet. Trondheim og Tromsø har allerede sluttet seg til appellen og flere norske byer er godt i gang med arbeidet for å signere appellen. Ordfører Marianne Borgen og byrådsleder Raymond Johansen i Oslo ønsker at Oslo også skal slutte seg til appellen, som blir vedtatt senere i mars.

Vis din støtte til en atomvåpenfri verden!

Vi i Nei til Atomvåpen skal stå på for å få Norge til å snu, men vi trenger DIN hjelp. Meld deg inn på www.neitilatomvapen.org/bli-medlem/ for å hjelpe til i arbeidet, eller verv en venn!

NTA Magasinet nr. 2-2018

2. utgave av NTA Magasinet 2018. 

Innhold: Norske satelitter, FNs atomvåpenforbud implikasjoner for Norge, Kjølv Egeland, Ine Eriksen Søreide, ICAN, Beatrice Fihn, ICAN save your city, Sverre Lodgaard, norsk atomkraft etter stengingen av Halden-reaktoren, religion som verktøy mot atomvåpen, Erling Pettersen, demonstrasjon, nedrustningssesjon i FN, Tiril Barland og Unge Venstre, Oslo NTA, ansatte i NTA.

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.

Nyhetsbrev

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676