Filosofisk frokost: Atomvåpen

I anledning FNs dag for total avskaffelse av atomvåpen arrangerte Norges Fredsråd i samarbeid med Norske Leger mot Atomvåpen, ICAN og Nei til Atomvåpen filosofisk samtale om atomvåpen. 

Frokostseminaret tok utgangspunkt i et ønske om å løfte frem samtalen om atomvåpen og de brutale konsekvensene bruken av slike våpen vil medføre.

Filosof og forsker Henrik Syse ledet samtalen med Gro Nystuen, forsker og jurist og Jan Helge Solbakk, lege og professor i medisinsk etikk. Samtalen berørte mange interessante tema for dem som er opptatt av å oppnå en verden fri for atomvåpen. Spesielt snakket deltakerne om atomvåpnenes umoralske natur, risikoene og de katastrofale konsekvensene av selv en begrenset atomkrig og behovet for å bryte ned den mystiske religion som omsvøper atomvåpen. 

“Drømmen om en verden uten atomvåpen er gammel”, innledet Henrik Syse. Helt siden ikke-spredningsavtalen i 1969 har stater forpliktet seg til å arbeide for en verden fri for atomvåpen, men i dag befinner vi oss i en verden der ni land har atomvåpen og flere land kan utvikle dem. 

Det er denne bakgrunnen som gjør det nødvendig å snakke om atomvåpen som et moralsk problem, påpekte Syse. Atomvåpnenes store paradoks, mente han, er spørsmålet om det er moralsk riktig å true med noe det er umoralsk å gjøre? Vi vet at spørsmål om etikk og moral forsvinner i den strategiske logikken til avskrekking og trussel. 

Solbakk pekte på at atomvåpenstatene, i moralsk forstand, er banditter. 

“De de ni statene som har atomvåpen holder menneskeheten i et forferdelig terrorgrep», sa Solbakk. Ved å legitimere sin rett til å beholde disse våpnene generer atomvåpenstatene så mye usikkerhet om fremtiden for alle mennesker på denne planeten, og alt annet liv, hevder Solbakk. Atomvåpen har ingenting med etikk å gjøre. Det er ondskap satt i system”. 

Spørsmålet om moral bør stå sentralt i en diskusjon om atomvåpen, og har blitt mer fremtredende som følge av det humanitære initiativ, som tvinger oss til å tenke på hva det faktisk innebærer å bruke atomvåpen. Nystuen trakk frem det humanitære initiativet og hvordan det har ført til en utvidelse av eierskap i forhold til atomvåpenproblematikken og hvem som er berettiget til å mene noe om atomvåpen. Det er ikke lenger bare en liten gruppe med atomvåpenstater og sikkerhetseksperter som har lov til å mene noe om atomvåpen, sa Nystuen. 

«Mange fra den tradisjonelle nedrustningsarkitekturen ønsker å opprettholde en slags mystiske religion rundt atomvåpen, fordi det betyr at ingen andre kan diskutere dem», sa Nystuen videre. Her mener hun det er rom for politikere å se forbi den mystiske religionen som omslutter atomvåpen, og se dem for hva de faktisk her: våpen. 

«Mange fra den tradisjonelle nedrustningsarkitekturen ønsker å opprettholde en slags mystiske religion rundt atomvåpen, fordi det betyr at ingen andre kan diskutere dem»

En utvidet debatt om atomvåpen blir spesielt viktig når vi i økende grad hører snakk om mulighetene for begrenset atomkrig med bruk av mindre, taktiske atomvåpen. Dette vil ha massivt ødeleggende konsekvenser, var deltakerne enig om. “Våpnene er så kraftige at selv en begrenset krig vil ha ødeleggende konsekvenser vi knapt kan overskue, og de er så mange at selv en brøkdel av dem kan gjøre kloden nær ulevelig”, sa Syse. Nystuen påpekte i tillegg at det er lite verdens hjelpeorganisasjonene vil kunne gjøre i etterkant av selv en begrenset atomkrig. 

«Våpnene er så kraftige at selv en begrenset krig vil ha ødeleggende konsekvenser vi knapt kan overskue, og de er så mange at selv en brøkdel av dem kan gjøre kloden nær ulevelig»

Avslutningsvis diskuterte deltakerne det politiske handlingsrommet og mulighetene for å endre dagens atomvåpenpolitikk. «Vi trenger flere fortvilte, rasende unge mennesker», sa Solbakk og ønsket et mer emosjonelt engasjement blant atomvåpenmotstanderne.

På spørsmål om hvorvidt NATO-medlemskapet står i veien for norsk støtte til FNs atomvåpenforbud, gjorde Nystuen det klart at det ikke er noe folkerettslig i veien for dette og pekte i tillegg på motsigelsen i NATOs strategiske konsept: NATO vil kjempe for en verden fri for atomvåpen, men så lenge det finnes atomvåpen så ønsker NATO å ha dem. Norsk tilslutning vil være politisk vanskelig, men vi har tatt lignende upopulære valg i NATO tidligere, som da Norge sa tydelig nei til atomvåpen på norsk jord poengterte Nystuen.

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.

Nyhetsbrev

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676