Norge må bidra til avspenning i nordområdene

Akari Izumi Kvamme, daglig leder Nei til Atomvåpen

(Klassekampen) Norge har knyttet seg stadig tettere til Nato og USAs interesser i nordområdene. Vi bistår i mer offensive øvingsaktiviteter. Dette er en dårlig strategi for en småstat som har stor egeninteresse av å ivareta nordområdene som et lavspenningsområde.

Økt avskrekking har ført til et mer anspent forhold til vår nabo i øst. I strid med norsk basepolitikk lar Norge allierte styrker rykke stadig nærmere Russlands atomstyrker på Kolahalvøya. Senest i september seilte den norske fregatten KNM Thor Heyerdahl sammen med amerikanske og britiske krigsskip forbi 24. lengdegrad i Barentshavet. Slike øvelser blir møtt med truende motreaksjoner fra russisk side, som svarer med å øke egen tilstedeværelse i våre nærområder. Faren for ukontrollerte hendelsesforløp og kriser øker.

De siste årene har det vært en kraftig økning i antall atomdrevne militære fartøyer i norske farvann, med lite offentlig debatt. Ubåtstriden i Tromsø avdekker at Norge tilrettelegger for USA og andre allierte atomvåpenstater. Norske myndigheter kontrollerer ikke om ubåtene har atomvåpen om bord. I mars i fjor sa flertallet i kommunestyret i Tromsø nei til at disse atomubåtene skulle få legge til i en sivil havn rett nord for Tromsø by. Nå er Tromsø kommune under kraftig press fra regjeringen for å legge til rette for ubåtene – i strid med norsk basepolitikk.

Når Norge tillater amerikanske styrker å komme tettere på den russiske Nordflåten, som er utstyrt med landets mest avanserte atomvåpen, bidrar Norge aktivt til å utfordre den strategiske likevekten som holder de to stormaktene i sjakk i Nordområdene

Alvoret ligger i at politiske og militære beslutningstakere på amerikansk og russisk side får dårligere tid til å ta veloverveide valg når krisen inntreffer. Problemet forsterkes av utviklingen av ny missilteknologi som visker ut forskjellen mellom konvensjonelle og kjernefysiske våpen.

Norsk sikkerhet forutsetter lavspenning i nord. Med avskrekking som militær hovedoppgave, slik regjeringen ønsker, blir lavspenning vanskelig. Ingen taper mer på dette enn Norge. Tror vi virkelig at russerne vil la seg skremme til lydighet?

I rapporten «Norden som lavspenningsområde – Hva kan Norge gjøre?» legger oberstløytnant og forsker Tormod Heier frem fem konkrete tiltak norske myndigheter kan gjøre for straks å redusere spenning og bygge tillit mellom partene i nordområdene: Studentutveksling mellom forsvarhøgskoler, nordisk-russisk kontaktsenter, utvidelse av FNs Incident at Sea-regime, lokale lavspenningssoner, og begrensninger på øvelser.

Slike tiltak kan bygge opp gjensidig forventninger om ikke-fiendtlig atferd, øke respekten og redusere usikkerheten og dermed faren for at misforståelser eskalerer til uønskede kriser.

Nei til Atomvåpen mener norske og andre nordiske myndigheter må vurdere tiltakene Heier legger frem. Vi vil fremheve forslaget om lavspenningssoner i Barentshavet, mellom Svalbard og Hammerfest. Norge har en sterk interesse av lavspenning for å øke sikkerhetsmarginene i nordområdene.

Norden som lavspenningsområde – Hva kan Norge gjøre?

Gikk du glipp av lanseringen av rapporten Norden som lavspenningsområde – Hva kan Norge gjøre? Se den her!

I en ny rapport – Norden som lavspenningsområde: Hva kan Norge gjøre? -legger oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier frem fem tillitsskapende tiltak som kan bidra til å redusere spenning og usikkerhet i nordområdene.

«Ambisjonen bør være at Norge igjen, som under den kalde krigen, tar tilbake rollen som brobygger mellom stormaktene og jobber aktivt for å skape et lavspenningsområde på NATOs nordflanke», skriver Heier.

Tirsdag 6. oktober ble det arrangert lansering og debatt av rapporten med Espen Barth Eide (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp), Hårek Elvenes (H) og Audun Lysbakken (SV). Se hele lanseringen og debatten her.

Kan atomkrig skje i dag?

Gikk du glipp av webinaret Kan atomkrig skje i dag? Da kan du se det her!

Det er 75 år siden atomvåpen ble brukt i krig. Likevel er atomtrusselen er større enn på lenge. Atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler og utvikler nye og mer anvendelige våpen, og kontroll- og nedrustningsavtaler kollapser én etter en.

Befinner vi oss i et nytt kappløp mot undergangen? Kan atomkrig skje i dag? Dette er bare noen av spørsmålene journalist og forfatter Fred Kaplan forsøker å svare på i dette webinaret.

Fred Kaplan har en doktorgrad i internasjonal politikk fra MIT, skriver om nasjonal sikkerhet for Slate magasin og har skrevet flere bøker om atomtrusselen, blant annet hans nyeste utgivelse «The Bomb: Presidents, Generals, and the Secret History of Nuclear War.»

PERSONVERNSERKLÆRING NEI TIL ATOMVÅPEN

Denne personvernerklæringen gjør rede for Nei til Atomvåpens håndtering av personopplysninger som samles inn for å utøve våre tjenester overfor medlemmer, givere og andre vi jobber med og for. 

Sist oppdatert: 24.04.2020

Behandlingsansvarlig for personopplysningene vi behandler er Nei til Atomvåpen ved styreleder Anne Skranefjell. 

Henvendelser for innsyn, retting eller sletting av personopplysninger kan gjøres til:

Adresse: Sentralen, Postboks 183, 0102 Oslo

E-post: post@neitilatomvapen.org 

Telefon: 97751803

Organisasjonsnummer: 971527676

Medlemskap

Fra våre medlemmer innhenter vi navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato og e-postadresse. Behandlingen skjer på grunnlag av avtale om medlemskap med deg og for å kunne gi et tilstrekkelig tilbud og informasjon knyttet til medlemskapet og Nei til Atomvåpens arbeid.

Ved å melde deg inn samtykker du til at Nei til Atomvåpen lagrer personopplysningene om deg. Du blir medlem av Nei til Atomvåpen og i et lokal- og fylkeslag, knyttet til ditt bosted.

Som medlem mottar du magasinet vårt to ganger i året, mulighet til å motta nyhetsbrev på e-post og periodevis informasjon per brev og e-post om aktiviteter og arbeid fra Nei til Atomvåpen lokalt og sentralt. Du vil også motta årsmøteinnkalling til lokal- og/eller fylkeslag. Innkallinger sendes på e-post, med unntak av medlemmer uten e-postadresse som vil motta dette i posten. 

Det er mulig å reservere seg mot å motta henvendelser via e-post, brev og/eller telefon. 

Kontingentkrav for medlemskap sendes én gang i året, med etterfølgende betalingspåminnelser dersom kontingenten ikke blir betalt. Kontingentkrav sendes på e-post eller brev med mindre medlemmet har opprettet AvtaleGiro og/eller eFaktura. Betalingspåminnelse kan skje over e-post og telefon dersom kontingenten ikke blir betalt, uavhengig av reservasjoner.

Du kan når som helst avslutte ditt medlemskap. Da vil dine personopplysninger bli slettet umiddelbart. 

Tillitsvalgte

Nei til Atomvåpen lagrer verv du har hatt i Nei til Atomvåpen for historiske formål. Vi lagrer ditt navn, ditt verv, og når du innehadde dette vervet.

Givere

Fra våre faste givere innhenter vi navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato og e-postadresse. Behandlingen skjer på grunnlag av giveravtale med deg. For de som ønsker skattefradrag for sine gaver samler vi også inn personnummer, som kun benyttes til å rapportere til skattemyndighetene. 

Ved å bli fast giver samtykker du til at Nei til Atomvåpen lagrer personopplysninger om deg.

Som fast giver mottar du magasinet vårt  to ganger i året, samt en invitasjon til å melde deg som abonnent av Nei til Atomvåpens nyhetsbrev på e-post. Som fast giver vil du periodevis motta informasjon per brev og e-post om aktiviteter og arbeid fra Nei til Atomvåpen  sentralt.

Det er mulig å reservere seg mot å motta magasinet, e-post, SMS og henvendelser via brev og/eller telefon.

Du kan når som helst avslutte ditt giverforhold. Da vil dine personopplysninger bli slettet umiddelbart.

Utlevering av personopplysninger til andre

Vi gir ikke personopplysningene dine videre andre med mindre det foreligger et lovlig grunnlag for slik utlevering. Eksempler på slikt grunnlag vil typisk være en avtale med deg eller et lovgrunnlag som pålegger oss å gi ut informasjonen.

Særlige kategorier av personopplysninger (sensitive personopplysninger)

I utgangspunktet behandler ikke Nei til Atomvåpen personopplysninger som er listet som særlige kategorier av personopplysninger hos Datatilsynet.

Ved påmelding til arrangementer kan Nei til Atomvåpen  innhente samtykke til at deltakere oppgir helseopplysninger, som for eksempel allergier. Disse opplysningene blir ikke brukt til annet enn å administrere arrangementet.

Fødselsnummer/personnummer

Nei til Atomvåpen lagrer personnummer kun for innrapportering til skattemyndighetene for eventuelle gavebeløp du har gitt. Personnummer oppbevares i 3 år etter siste gave med mindre du ber om at personnummer skal slettes.

Rettigheter og klageadgang

Du har rett til å kreve innsyn, retting eller sletting av personopplysningene vi behandler om deg. Du har videre rett til å kreve begrenset behandling, rette innsigelse mot behandlingen og kreve rett til dataportabilitet.

Dersom du mener vår behandling av personopplysninger ikke stemmer med det vi har beskrevet her eller at vi på andre måter bryter personvernlovgivningen, så kan du klage til Datatilsynet.

Ansvar ved feil, mangler og tilgjengelighet

Vi anser informasjonen på Nei til Atomvåpens nettsider som pålitelig, men kan likevel ikke garantere at informasjonen til enhver tid er korrekt, fullstendig eller tilgjengelig. Nei til Atomvåpen fraskriver seg derfor ethvert ansvar for feil, mangler og manglende tilgjengelighet på sidene.

På Nei til Atomvåpens nettsider finnes det lenker til nettsider som er utarbeidet eller publisert av tredjeparter. Vi påtar oss ikke noe ansvar for materialet som ligger utenfor våre nettsider og fraskriver oss ethvert ansvar for feil, mangler og manglende tilgjengelighet på disse tredjepartssidene.

Ny rapport: Norden som lavspenningsområde

– Hva kan Norge gjøre?

Den siste tiden har vi sett økte spenninger mellom stormaktene i nordområdene. Stadig flere og større militærøvelser øker risikoen for at kriser eskalerer til alvorlige konflikter. Tidligere denne måneden seilte et norsk fartøy sammen med amerikanske og britiske krigsskip inn i kystområdet i Barentshavet, ikke langt fra de russiske atomstyrkene på Kolahalvøya.  

I en ny rapport, legger oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier frem fem tillitsskapende tiltak som kan bidra til å redusere spenning og usikkerhet i nordområdene. 

«Ambisjonen bør være at Norge igjen, som under den kalde krigen, tar tilbake rollen som brobygger mellom stormaktene og jobber aktivt for å skape et lavspenningsområde på NATOs nordflanke», skriver Heier i rapporten. 

Hiroshimadagen 2020

Aldri mer Hiroshima

6. august markerer Nei til Atomvåpen at det er 75 år siden USA bombet Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen. Markeringen vil minnes ofrene og rette fokus mot atomvåpenets katastrofale humanitære konsekvenser.

Den 6. og 9. august 1945 slapp amerikanerne atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, og drepte minst 120 000 mennesker umiddelbart. Det er anslått at cirka 213 000 personer døde innen utgangen av året 1945 som følge av atombombene og strålingsskader. Etter bombeangrepene har titusener omkommet av sykdommer relatert til stråling og andre skader fra bombeangrepene, og vi vet enda ikke den totale effekten av disse på fremtidige generasjoner. 

I dag er faren for at atomvåpen blir brukt, tilsiktet eller ved et uhell, større enn på lenge. Atomvåpenstatene ruster opp og moderniserer sine arsenaler, internasjonale kontrollavtaler faller og spenningen øker.

Det er imidlertid én god nyhet: vi kan endre denne situasjonen! Atomvåpen er en menneskeskapt trussel. Ved reell nedrustning og total avskaffelse kan mennesker også eliminere denne trusselen. Norge kan bidra gjennom å stigmatisere atomvåpen og støtte FNs atomvåpenforbud.

Den eneste garanti mot bruk av atomvåpen er total avskaffelse, og det fremste verktøyet vi har for en verden fri for atomvåpen i dag er FNs atomvåpenforbud.

Dette skjer Hiroshimadagen 6. august

Kl. 08.00: Morgenmarkering – Aldri mer Hiroshima, ved nye Deichman i Bjørvika, Oslo.
Se Facebook-arrangement her.

Kl. 08.00: Klokkespill fra Rådhuset i Oslo. Se Facebook-arrangement her

Kl. 08.15: Morgengudstjeneste, Oslo Domkirke. Se Facebook-arrangement her

Kl. 16:00: Aldri mer Hiroshima-markering i Badeparken i Larvik.

Kl. 18.00: Aldri mer Hiroshima-markering i Sandefjord.

Kl. 19:00 arrangerer Internasjonal kvinneliga for fred og frihet en Aldri Mer Hiroshima-markering i Nord-Odal bibliotek. Etterfulgt av lanternesermoni.

Kl. 19.45: Hiroshimakonserten – Aldri mer Hiroshima, sendes på NRK1 og Koroneserien
Se Facebook-arrangement her

Kl. 21.00 – 00.00: Lanternemarkering – Aldri mer Hiroshima, Spikersuppa, Oslo.
Se Facebook-arrangement her.

NB: Det foregår også en rekke lanternemarkeringer for å minnes ofrene for atombomben. Sjekk hvor og når her!

Marker Hiroshimadagen der du er

Vil du gjennomføre en lanterneseremoni der du bor?

Tōrō Nagashi er en japansk tradisjon der man skriver fredsbudskap på papirlanterner og setter de ut på vann. Hver sommer gjennomføres ritualet langs elvene i Hiroshima og Nagasaki for å minnes ofrene etter atombombene. Vi oppfordrer alle til å tenne et lys for Hiroshima og Nagasaki og dele dette på sosiale medier for å skape oppmerksomhet om saken under hashtaggen #AldrimerHiroshima

Send en epost til ada@neitilatomvapen.org dersom du ønsker å delta i markeringen eller ønsker mer informasjon og materiale.      

Norske biblioteker markerer Hiroshima 75

44 biblioteker rundt omkring i Norge deltar i årets 75-årsmarkering med diverse aktiviteter.

Deichman Holmlia arrangerer:

Deichman Stovner arrangerer Familielørdag: Aldri mer Hiroshima og Nagasaki kl 12.00 lørdag 8. august.

Er ditt bibliotek med?

Skiptvet bibliotek, Folldal bibliotek, Ringerike bibliotek, Årdal bibliotek, Sogndal bibliotek, avd. Balestrand, Sandefjord bibliotek, Samnanger bibliotek, Universitetsbiblioteket ved Oslo Met, Universitetsbiblioteket i Sørøst Norge, NTNU Universitetsbibliotek, Gamvik bibliotek, Arendal bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Ås bibliotek, Nordkapp bibliotek, Karlsøy bibliotek, Hamarøy bibliotek, Kristiansand folkebibliotek, Beiarn folkebibliotek, Meløy bibliotek, Nordby bibliotek, Bindal bibliotek, Landås bibliotek, Dyrøy bibliotek, Stange bibliotek, Harstad bibliotek, Nord-Odal bibliotek, Deichman Bjørvika, Deichman Holmlia, Deichman Røa, Deichman Lambertseter, Deichman Stovner (samorganisert med og), Deichman Nordtvedt, Deichman Romsås, Deichman Furuset, Deichman Bjerke, Deichman Opsahl, Deichman Bøhler, Skien bibliotek, Stavanger Universitetsbibliotek, Nordby bibliotek, Tønsberg bibliotek, Lillesand bibliotek, Nordre Follo bibliotek, avd. Ski, Lier bibliotek.

100 sekunder på midnatt!

Vi er nærmere en global menneskeskapt katastrofe enn vi noen gang har vært. Bulletin of the Atomic Scientist stilte torsdag 23.januar Dommedagsklokken til 100 sekunder på midnatt. Dommedagsklokken signaliserer hvor nær vi er ved å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag gjennom teknologier vi selv har utviklet. 

Atomvåpen og klimakrisen er de to største eksistensielle truslene som gjør at vi nå befinner oss 100 sekunder på midnatt. Det er det nærmeste vi har vært midnatt i Dommedagsklokkas 73 år lange historie. 

Budskapet fra ekspertene i Bulletin of Atomic Scientists er klart: Alt vi har gjort hittil er utilstrekkelig, både for å møte klimaendringene og atomvåpentrusselen. De erklærer krise og ber verdens befolkning og statsledere om å våkne opp og ta ansvar for den risikoen vi står ovenfor. 

Fare for atomkrig

I dag finnes nesten 14 000 atomvåpen, og ca 1800 av disse står i høy beredskap, klare til å avfyres på minutters varsel. En håndfull atomvåpenstater holder verden i et terrorgrep og ignorerer sine forpliktelser til å ruste ned. I stedet ser vi økte spenninger, fiendtlig retorikk og tilløp til et nytt atomvåpenkappløp.

Trefninger mellom India og Pakistan om Kashmir har ført til frykt for at konflikten skal eskalere til atomkrig. INF-avtalen mellom USA og Russland som forbød landbaserte mellomdistanseraketter, kollapset i fjor. Amerikanernes rakettskjold fortsetter å skape spenning mellom de to stormaktene, og Russland på sin side har annonsert en rekke grusomme nye våpen. Ny START-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) mellom Russland og USA om langtrekkende strategiske atomvåpen, har også en usikker fremtid. Avtalen løper ut i 2021, og så langt er det ingen enighet på plass om en ny avtale. Forhandlingene med Nord Korea har brutt sammen og de har varslet nye strategiske våpen. Det økte konfliktnivået mellom USA og Iran de siste ukene har skapt stor usikkerhet rundt atomavtalen fra 2015 som regulerer Irans atomprogram.

I en verden preget av hard rivalisering mellom stormaktene, intens opprustning, uforutsigbarhet, ustabilitet og høy mistillit, er risikoen for at avskrekking går galt, uakseptabelt høy. Vi kan ikke stole på flaksen som har avverget katastrofen de siste 75 årene. 

Svekket tabu

I 1982 sa den daværende amerikanske presidenten Ronald Reagan at “nuclear war can never be won and must never be fought.” I dag er dette atomvåpentabuet tydelig svekket: Atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler, og flere frykter at satsingen på mindre, såkalte taktiske atomvåpen, gjør bruk av atomvåpen mer sannsynlig fordi terskelen for bruk senkes.

En ny undersøkelse fra Røde Kors viser at et stort flertall av unge frykter bruk av atomvåpen i det neste tiåret. Deres frykt er ikke uten grunn. Med atomvåpen i høy beredskap, svekket tabu og mangel på kontrollavtaler er faren for en atomkrig overhengende.

Dommedagsklokka er en ubehagelig, men nødvendig påminnelse til oss selv og våre statsledere om at enhver bruk av atomvåpen, i krig eller ved uhell, vil utløse katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.

Den beste garantien mot bruk av atomvåpen er å forby og avskaffe atomvåpen.

Atomvåpen-medskyldig

FNs forbud mot atomvåpen fra 2017 er et lyspunkt i kampen for avskaffelse av atomvåpen. Til nå har 35 stater ratifisert forbudet. Forbudet trer i kraft som internasjonal rett når 50 stater ratifiserer. Det kan skje i løpet av 2020.

Norge støtter ikke forbudet og tilhører et mindretall av verdens land som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime. Vi har ikke selv atomvåpen, men la det ikke være noen tvil: Norge er en atomvåpen-medskyldig stat – vår sikkerhetsstrategi bygger på trusselen om massedrap av sivile. I dag har vi flagget ut trusselen til USA, som gjennom NATO truer med og kan bruke atomvåpen på våre vegne. 

8 av 10 nordmenn ønsker at Norge skal slutte seg til FNs forbud mot atomvåpen, viser en undersøkelse utført for Norsk Folkehjelp i 2017. I tillegg til folkelig motstand trenger vi politikere som tar atomtrusselen på alvor, tar innover seg de faktiske konsekvensene av atomvåpenbruk og tør å stå opp mot atomvåpenstatene. Norge har ført en selvstendig atomvåpenpolitikk før og kan gjøre en forskjell ved å løfte atomvåpendebatten innad i NATO, og initiere dialog med atomvåpenstatene for gjensidig avspenning og nedrustning. 

Det handler ikke om hva som er mulig, men om politisk mot og vilje!

Skrevet av: Nina Sofie Pedersen, Rådgiver Nei til Atomvåpen og Tuva Widskjold, Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN).

Menneskeskapte dystopier og utopier – kan vi skape en bedre fremtid?

Hvilke dystopiske virkeligheter eksisterer, hva slags dystopisk fremtid truer oss, og hvilke muligheter har vi for å skape oss en bedre fremtid?

Lørdag 2. november på Kulturhuset i Oslo hadde Nei til Atomvåpen, i samarbeid med Oslo World, samlet et bredt fagpanel til å snakke om eksistensielle trusler samfunnet vårt står overfor og vår evne til å ivareta menneskerettighetene i møte med klimatrusselen, nye teknologier og den overhengende faren for bruk av atomvåpen.

Gulag on the side of eden

– Vi er alle fascister, innledet kunstner, filmskaper og provokatør, Morten Traavik.

Han mener totalitarisme ligger nedfelt hos alle mennesker. Med dette mener han at det i utopiske prosjekter er en iboende fare fordi evnen eller viljen til introspeksjon er veldig liten. 

Han siterte den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera for å illustrere dette: 

«Totalitarianism is not only hell, but all the dream of paradise– the age-old dream of a world where everybody would live in harmony, united by a single common will and faith, without secrets from one another (…) If totalitarianism did not exploit these archetypes, which are deep inside us all and rooted deep in all religions, it could never attract so many people, especially during the early phases of its existence. Once the dream of paradise starts to turn into reality, however, here and there people begin to crop up who stand in its way. and so the rulers of paradise must build a little gulag on the side of Eden. In the course of time this gulag grows ever bigger and more perfect, while the adjoining paradise gets even smaller and poorer».

Totalitarisme begynner altså alltid som en drøm om paradis. Men så snart drømmen begynner å bli virkelighet, vil motstand vokse frem og de som regjerer systemet må bygge gulager for å stemme motstanden. 

Nord-Koreas første rockekonsert

Traavik har reist mange ganger til det lukkede regimet i Nord-Korea i et forsøk på å demystifisere totalitarisme. Han utfordrer ideer om utopier og idealisme i sin kunst, og viste publikum utdrag fra noen av sine prosjekter. 

En av de mest slående var fra Traaviks samarbeid med art-rockebandet Laibach, som i 2015 ble det første rockebandet til å spille konsert i Nord-Korea. Laibach bruker totalitære bilder og symboler i sine fremførelser, forteller Traavik. Et tydelig ekko til det Nord-Koreanske regimet. 

Vi er alle fascister

Kunsten til Traavik undersøker reisen fra utopi til dystopi. Moderator Eirik Vold vendte på utgangspunktet og utfordret panelet til å snakke om dystopiene i deres respektive fagfelt. 

Til John Peder Egenæs fra Amnesty Norge, spurte Vold om de tilfellene der et stort fokus på en humanitær krise bidrar til å legitimere militær aksjon? 

Amnestys arbeid og rapportering om menneskerettighetsbrudd har blitt brukt til å legitimere voldelig handling, bekreftet Egenæs.

– I den en første Gulf-krigen ble våre rapporter brukt av George Bush til å legitimere invasjonen, fortalte Egenæs.  

I oppløpet til 2003-invasjonen i Irak var det store anti-krigsdemonstrasjoner i mange europeiske byer, inkludert Oslo. Egenæs innrømmer at han ikke var sikker på om det ville være feil å invadere Irak da. De hadde sett at Saddam Hussein var så forferdelig grusom. 

– Det er siste gangen jeg trodde det kunne være legitimt å bombe noen til å få menneskerettigheter, sa Egenæs.

For Hanne Eggen Røislien som forsker i Cyberforsvaret innebærer jobben å forberede seg på dystopiske scenarioer, men hun syns det er en spennende tid å jobbe med militære spørsmål.

– Det er veldig interessant tid å jobbe i en konservativ institusjon som militæret. En del ting er oppe for diskusjon, for eksempel hvordan vi definerer krig, sa Røislien.

Dystopiske tider

– Vi lever allerede i dystopiske tider, påpekte Nei til Atomvåpens talsperson og representant i MDG Oslo,  Sigrid Heiberg. Klimakrisen kommer nærmere og nærmere og vi gjør ingenting med det.

Dystopia er der hver morgen, sa Heiberg, og fortalte publikum om et gjentagende mareritt hun har der hun er fanget på et cruiseskip – et flytende fengsel av konsumerisme og likegyldighet. 

Men, påpeker hun – vi har mulighet til å gjøre noe med det. For eksempel kan vi unngå en katastrofal bruk av atomvåpen igjen – vi kan forby dem.

Er det en risiko for at en verden uten atomvåpen kan bli et dystopisk mareritt ved å forrykke terrorbalansen som oppstod under den kalde krigen? spurte Vold. 

– Det finnes ingen bevis på at avskrekking fungerer, svarte Heiberg. Det eneste vi vet sikkert er at det er 14 000 atomvåpen i verden, og bruken av én av disse ville vært en enorm katastrofe. Tanken at atomvåpen gjør oss tryggere har gjort at vi ikke er klar over risikoen som våpnene innebærer, sa Heiberg. 

Vi lever allerede i dystopiske tider

– Norge er ikke fritatt fra atomvåpen-spørsmålet, påpekte Vold. 

I fjor godkjente Stortinget et satellittprosjekt som åpner for at amerikanske atomubåter kan bruke norske satellitter under en atomkrig. Vold forteller at dette fremkom som en liten detalj i en større rapport om et sivilt satellittprosjekt. 

Cyber og atomvåpen

Fra publikum ble risikoen som oppstår når atomvåpen møter cyber, trukket frem.

Kan dere kommentere på sammenhengen mellom cyber og atomvåpen, og hvilke nye risikoer som oppstår for kontrollsystemene til atomvåpen? 

– USA har frem til nå brukt disketter for sine kommando- og kontrollsystemer, påpekte Heiberg. Det som har vært bra med disketter – de kan ikke hackes. Vi vet ikke hva moderniseringen og digitaliseringen vil bety for sikkerheten til atomvåpnene.  

Mange av nesten-ulykkene med atomvåpen i historien har oppstått på grunn av tekniske feil. 

Dystopisk samfunn – med håp?

– Vi må snakke mer om sosial ulikhet – et av de mest dystopiske trekkene ved samfunnet, sa Heiberg.

Hun mener Sør-Afrika er et eksempel på et dystopisk samfunn.

– Det er et land der enorme naturressurser har blitt misbrukt og klimaendringene har satt inn for fullt, og det er et av landene i verden med høyest sosial ulikhet. Det er verre i dag enn under apartheid. Men det finnes så mye håp og skjønnhet der også. Selv i et dystopisk samfunn vil det være ting som gir håp.

Sør Afrika er et spennende tilfelle i atomvåpensammenheng. Den tidligere atomvåpenstaten ga fra seg våpnene i 1989 og er nå en fremtredende atomvåpen-motstander. Tidligere i år ratifiserte de FNs forbud mot atomvåpen. 

– Man bør aldri oppnå et utopisk samfunn, sa Egenæs. 

– Vi ser en åpenbar autoritær vending. Verdens ledere er en gjeng hvite mannsjåvinister og nasjonalister. Min utopi finnes i håpet at folk reiser seg! Det finnes så mange håpløse steder der de tar til gatene og protesterer: Hongkong, Libanon, Irak.

Egenæs avsluttet med et sitat av Eduardo Galleano, som Oslo World-festivaldirektør Alexandra Archetti Stølen åpnet festivalen med torsdagen før:

Utopia lies at the horizon. When I draw nearer by two steps, it retreats two steps. If I proceed ten steps forward, it swiftly slips ten steps ahead. No matter how far I go, I can never reach it. What, then, is the purpose of utopia? It is to cause us to advance.

Visste du at?

Det finnes rundt 16.300 atomvåpen i dag fordelt på 9 stater.  

Ni land har i dag atomvåpen. Dette er: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Israel, Pakistan og Nord-Korea. Sør-Afrika hadde tidligere atomvåpen, men har oppgitt disse fullstendig i ettertid.

USA og Russland innehar den store majoriteten av atomvåpen i dag. Disse to landene har rundt 15 ganger så mange atomvåpen som alle de andre landene til sammen. 

Selv om de fleste land i dag ruster ned antallet atomvåpen, så har alle atomvåpenstatene også varslet at de vil modernisere sine atomvåpen. Moderniseringene tar sikte på å utvikle mer presise, raske og langtrekkende atomvåpen.

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676

Nyhetsbrev

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.