AP-landsmøtet var ikke bare et nederlag for atomvåpenmotstanden

AUFere og mange andre kjempet heroisk for at AP-landsmøtet skulle vedta å støtte norsk tilslutning til det internasjonale atomvåpenforbudet. På forhånd hadde Norsk Folkehjelp fått laget en gallup som viste at 85% av Aps velgere støttet forbudet. Av dem sa 9 av 10 at støtten gjaldt selv om Norge var det første NATO-landet som signerte forbudet. Flertallet av Aps fylkespartier hadde også gjort vedtak som var positive til atomvåpenforbudet.

Derfor var det ikke rart at vi var mange som var skuffet når atomvåpenforbudet falt. Aps utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt og partileder Jonas Gahr Støre la inn mye prestisje for å hindre et positivt vedtak. I sitt hovedinnlegg argumenterte Huitfeldt for at selv om hun mente Norge burde si nei til atomvåpenforbudet, så var det mye annet vi bør gjøre. Hva det var, sa hun ikke. Da hun la fram redaksjonskomiteens innstilling kastet hun inn et nytt argument: Atomvåpenforbudet innebar ensidig nedrustning, mente hun.  Det er et argument seniorforsker Sverre Lodgaard i NUPI avviser. – Å signere et atomvåpenforbud innebærer et brudd med MATO-doktrinen som innebærer mulig førstebruk av atomvåpen. Men det ligger ingen oppfordring til ensidig nedrustning i avtalen, sier han: Avtalen henvender seg til alle stormakter og utfordrer atommaktenes særstilling.

Når AP går inn for noe, betyr det ofte at det kan bli vedtatt. Slik gikk det ikke med atomvåpenforbudet denne gangen. Men det var ikke et totalt nederlag: Det er mange år siden vi har hatt en så omfattende diskusjon om atomvåpen som det vi så på Aps landsmøte. Resolusjonen som ble lagt fram av redaksjonskomiteen og som ble vedtatt, ble av mange atomvåpenmotstandere betraktet som et kompromiss. Uttalelsen slår fast at «den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. «Sjøl om vedtaket slår fast at AP ikke vil undertegne avtalen for ikke å utfordre andre NATO-land, slår den også fast at «det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet. Norge bør invitere likesinnede land i og utenfor NATO til å samarbeide om nedrusting.»

Fra Nei til atomvåpen slår vi fast at atom-opposisjonen i AP har vokst, at det pågår en mer intens debatt om atomvåpen i partiet enn på flere ti-år. Om partiet ikke står i spissen for et forbud nå, er vi sikre på at tida arbeider for også norsk tilslutning til atomvåpenforbudet. Uavhengig av Aps og Norges støtte til atomvåpenforbudet bli internasjonal folkerett ganske snart. Det betyr at AP ikke har hatt sin siste atomvåpendebatt. Dette er en kamp vi kommer til å vinne! Vi heier på atomvåpenmotstanderne i AP!

NATO 70 år i Trondheim

I Trondheim vil det arrangeres et møte i Rådhussalen torsdag den 4.april kl 19.00 i anledning NATOs «fødselsdag».

Det vil være innledning fra den nyutgitte boken «NATO komplekset» ved professor og forfatter Jon Hellesnes, med påfølgende samtale mellom Hellesnes og forfatter Kjartan Fløgstad.

Norsk støtte til atomvåpenforbud? AP avgjør

Skal Norge stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir et gjeldende internasjonal folkerett som forbyr atomvåpen? I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne når APs landsmøte samles torsdag for å avgjøre saken.

10 av 15 fylkeslag har vedtatt å støtte et forbud. I store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø har Arbeiderpartiet vedtatt støtte til ICANs City Appeal om atomvåpenforbud. 

Om støtten for forbud er sterk i partiorganisasjonen, stemte partiet likevel mot atomvåpenforbud når saken var til behandling i Stortinget for en måned siden. Det var partiets utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt som sto i spissen for å argumentere mot forbud, selv om hennes eget fylkesparti støtter forbudet. 

AUFs leder Ina Libak har varslet at AUF vil kjempe for at partiet vedtar å støtte atomforbudet. Hun vil heller ikke godta noe kompromiss som skyver en norsk signering ut i tid. Vi må ta stilling til FN-forbudet som foreligger nå, sier hun til Dagens Næringsliv. Hun viser til at partiet gjorde det samme da det gjaldt forbudet mot kjemiske våpen. 

Astrid Hoem som er nestleder i AUF og medlem i redaksjonskomiteen som skal lage innstilling i atomforbudssaken, argumenterte i Politisk kvarter 2. april, for at et forbud ikke er i strid med NATO-medlemskapet, men at det tvert i mot vil være å følge opp en stolt sikkerhetspolitiske tradisjon fra Einar Gerhardsens dager, om partiet vedtar å stille seg i spissen for et forbud.

Det vakte oppsikt at det var mulig å samle et stort flertall av verdens land for å forby atomvåpnene. Mindre kjent er det kanskje at hele forbudsprosessen faktisk ble startet av den rød-grønne regjeringen som Arbeiderpartiet var med i. Bakgrunnen var blant annet det vellykkede internasjonale forbudet mot landminer. 

Nå er spørsmålet om Norge skal stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir internasjonal folkerett. I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne.

Uttalelse fra Nei til Atomvåpen Trøndelag sitt årsmøte

Samtidig som menneskeheten kanskje aldri har hatt det så godt på denne jord som nå, så lever vi i ytterst usikre tider. På lang sikt trues vår eksistens av klimaendringer og på kort sikt trues vår eksistens av videreutvikling og bruk av atomvåpen. Verden, slik vi kjenner den i dag, kan bli ødelagt av atomvåpen på en ettermiddag, bokstavelig talt. Dommedagsklokka, som stilles av noen av verdens fremste kjernefysikere (Bulletin of atomic scientists), er satt til to minutter på tolv. Den har ikke vært så nær undergangen siden den kalde krigen var på sitt verste.

Verden trues av at nedrustings- og våpenbegrensningsavtaler sies opp ut fra enkelte statslederes forgodtbefinnende. Nye eksempler på dette er ABM-avtalen om såkalt rakettforsvar og INF-avtalen om mellomdistanseraketter mellom Russland og USA, samt «Iran-avtalen» som USAs president Trump plutselig ikke ville være med på. Nedrustingskonferansen (CD) i Genève har på mere enn tjue ikke fattet et eneste positivt vedtak, og Ikkespredningsavtalen for atomvåpen (NPT) står i fare for å bryte sammen ved neste års tilsynskonferanse. Her hjemme oppfordrer norske myndigheter oss til å ha jod-tabletter på lager i tilfelle det de kaller «en atomhendelse» skulle oppstå. Det de ikke forteller er at de under «atomhendelser» også mener at det er økende fare for at en «kjernefysisk detonasjon», et angrep med atomvåpen, kan finne sted på norsk jord. Hvis en så ufattelig katastrofe skulle inntreffe vil jod-tabletter være en fattig trøst,

både for barn og gravide som de anbefales for, samt alle oss andre. Et angrep med atomvåpen på Trondheim, Bergen, eller Oslo ville bety enorme ødeleggelser og hundretusenvis av drepte og skadde. Når norske beredskapsmyndigheter mener at angrep med atomvåpen på norsk jord er en sannsynlig hendelse, så må de komme opp med bedre mottiltak enn å anbefale oss å ha jod-tabletter på lager. Trondheim Nei til atomvåpen mener at den norske regjeringen nå med sin uthuling av norsk basepolitikk, med utstrakt deltagelse i etterretning for andre land, fremst USA, og uforsonlige politikk ovenfor naboland, gjør oss til et mer aktuelt bombemål. Atomvåpen er for farlige og for

skadelige til at de noen gang kan brukes. Den eneste effektive beredskap mot bruk av atomvåpen er at de avskaffes en gang for alle. Det er mulig. FN vedtok i 2017 et forbud mot atomvåpen som vil tre i kraft så snart 50 land har sluttet seg til, og det vil trolig skje i løpet av 2019. Et flertall av det norske folket støtter forbudet. Vi krever at den norske regjeringen skal signere FNs forbudsavtale mot atomvåpen (TPNW).

Stortinget sier nei til atomvåpenforbud, men vi vinner til slutt!

Onsdag stemte flertallet på Stortinget nei til å slutte seg til traktaten for forbud av atomvåpen. Undersøkelser viser at 4 av 5 nordmenn støtter et forbud. Men på Stortinget var det bare SV, Sp, MDG, Rødt og to utbrytere fra Høyre og en fra AP – som stemte for forbud. I Nei til atomvåpen registrerer vi at atomvåpenmotstanden til KrF og Venstre er blitt borte i regjering. Men mest skuffet er vi over Arbeiderpartiet som både stemte mot forbudet, men også alle andre forslag om nedrustningsinitativ slik som å være observatør i de videre møtene blant forbudstraktat-partene.

Onsdag  stemte flertallet på Stortinget nei til å slutte seg til traktaten for forbud av atomvåpen.  Undersøkelser viser at 4 av 5 nordmenn støtter et forbud. Men på Stortinget var det bare SV, MDG og Rødt som stemte for forbud. I Nei til atomvåpen registrerer vi at atomvåpenmotstanden til KrF og Venstre er blitt borte i regjering. Men mest skuffet er vi over Arbeiderpartiet som både stemte mot forbudet, men også alle andre forslag om nedrustningsinitativ slik som å være observatør i de videre møtene blant forbudstraktat-partene. 

Men utenfor Stortinget er Arbeiderpartiet splitta. Et flertall av fylkespartiene har vedtatt støtte til et forbud. Annichen Huitfeldt hadde debattens frekkeste innlegg når hun ville sette utenriksministeren i forlegenhet ved å spørre om hun støttet Venstres merknad om at tilslutning til et forbud er forenlig med NATO-medlemskap. Søreide svarte med å vise til Utenriksdepartementets utredning som konkluderte med at det ikke er juridiske problemer om Norge slutter seg til forbudet. Søreide spurte derfor Huitfeldt om hvordan hun forholdt seg til å være leder av AP i Akershus som i helga entydig vedtok at Norge burde ratifisere forbudstraktaten.  Det kan du spørre meg om om 2 år, sa Huitfeldt – overbevist om at da er det hun som er utenriksminister.  Det blir i så fall en fortsettelse av samme politikk som Solberg-regjeringa. 

De som stemte mot forbudet, har ikke mange alternativer å peke på i en verden hvor det ellers er et   for nedrustningsavtaler. USA har sagt opp Iran-avtalen, både USA og Russland har trukket seg fra mellomdistanseavtalen som har sørget for at Europa ikke har hatt mellomdistanseraketter siden 1987. Utenriksmi997058925nister Søreide hadde ingen ambisjoner om å berge denne avtalen, men håpet at Start og Salt-avtalene som regulerer interkontinentale raketter, i hvert fall kan berges. Avtalemotstanderne står igjen med avskrekkingspolitikken men det er det bare FrPs Tybring Gjedde som i å si: Våpnenes blotte eksistens er så avskrekkende og det faktum at om de brukes så er det et kollektivt selvmord, og nettopp dette har hindret bruk, sa han i debatten. Vi kan ikke satse på at vi skal ha like mye flaks i framtida som vi har hatt til nå, sa SVs Audun Lysbakken. Han la til: De som overlever en atomkrig, vil misunne de døde. 

Det store spørsmålet for Høyre og AP var om avtalen var forenlig med våre NATO-forpliktelser. De mener at vårt forsvar er avhengig av atomavskrekking. Vi mener at vi har en mulighet for at NATO kan gå foran for å presse fram nedrustning mellom stormaktene som alternativ til den store opprustinga vi nå ser. Det er redusert spenning og nedrustning som fører til økt sikkerhet, ikke flere våpen som gjør naboen mer utrygg. 

Før debatten hadde ICAN og Nei til atomvåpen et arrangement utenfor. Der var det appeller fra LO og Norsk Folkehjelp som sammen med Røde Kors har vært viktige organisasjoner for å drive fram det humanitære alternativet som førte til det internasjonale forbudet. Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin sa at verden er truet av både klimakrisa og atomkrig. Men forskjellene på de to truslene er at atomtruslen kan vi fjerne med politiske vedtak. Appeller var det også fra KrFU og AUF. De var skuffa over egne partier. KrFU pekte på forbudet mot personellminer som for 20 år siden ble drevet fram av Bondevik-regjeringa til tross for protester fra flere NATO-allierte. Denne avtalen ble vedtatt med et mindre flertall, og er fortsatt ikke ratifisert av land som USA og Kina. Men det er gjeldende folkerett. Det tror vi også at atomvåpenforbudet blir. Det folkelige engasjementet mot atomvåpen øker. Byer som Tromsø, Trondheim har vedtatt å slutte seg til forbudet gjennom ICANs Cityappeal. Oslo og Bergen vil følge etter sammen med mange andre byer over hele verden. . Vi som er tilhengere av forbud vinner til slutt!

Nye nettsider

Hei og velkommen til Nei til Atomvåpens nye nettsider.

Takket være dyktige Tommy Reinås ved Hell Communicationhar Nei til Atomvåpen nye nettsider. Vi jobber nå i en WordPress-løsning og gleder oss til å ta i bruk dette nye verktøyet. 

Med denne nye starten har vi en renere forside med mer oversikt og et moderne utseende. Verden er i endring og det er vanlig å sjekke ting på farta: vi har derfor oppgradert slik at nettsidene også er lettleselige og dynamiske på mobiltelefoner og nettbrett. 

På den nye nettsiden får du oversikt over nyheter innen atomvåpenpolitikk, både innenriks og utenriks. Vi publiserer fakta om atomvåpen og kommer med pressemeldinger. Vi poster om arrangementer, møter og debatter som vi organiserer. Under dokumenter, finner du vedtekter, landsmøtereferat, styremøtereferater og politisk handlingsprogram. Noen ganger i året publiserer vi også NTA-magasinet, som du kan finne her på nettsidene. Etter hvert kommer det også informasjon om historien til Nei til Atomvåpen, og mer om hvem vi er som organisasjon. 

Har du noen spørsmål om de nye nettsidene kan du kontakte Stine Marie Vørner. 

TRONDHEIM NTA MED UTTALELSE OM DET MILITÆR-INDUSTRIELLE KOMPLEKSET

Trondheim NTA vedtok på sitt årsmøte 5. april 2018 følgende uttalelse:

Det militær-industrielle komplekset – en global maktfaktor og trussel

Det militær-industrielle komplekset og krigsprofitørene har i dag større global makt enn noensinne. De kjernefysiske våpnene effektiviseres og gjøres mer anvendelige. USA og NATO forbeholder seg retten til førstebruk av atomvåpen og Russland fastholder sin rett til å bruke atomvåpen dersom statens eksistens er truet. Faren for at atomvåpen kan bli brukt igjen, enten med vilje eller ved uhell, er større enn på lenge. De konvensjonelle våpenarsenalene blir også større og mer effektive og brukes dessuten stadig oftere. Verdensrommet militariseres og norsk basepolitikk brytes ved utplassering av US-marines på Værnes.

Årsmøtet i NTA i Trondheim forlanger at den norske regjeringen og stortinget undertegner og ratifiserer FNs forbudsavtale mot atomvåpen (TPNW) og tar initiativ til videre nedrustningsforhandlinger for både konvensjonelle og kjernefysiske våpen.

Undertegn TPNW! – Stopp militariseringen! – Ingen uthuling av norsk basepolitikk!

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.

Nyhetsbrev

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676