Atomvåpenforbudet er her!

24. oktober ratifiserte Honduras FNs atomvåpenforbud. Nå har 50 stater ratifisert forbudet og om 90 dager trer avtalen i kraft. 

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt av 122 stater 7. juli 2017. For at avtalen skulle tre i kraft, måtte 50 stater ratifisere forbudet. Det skjedde 24. oktober 2020. 22. januar 2020, 90 dager etter at den femtiende staten ratifiserte FNs atomvåpenforbud, trer avtalen i kraft.

Dette er en stor seier for alle som arbeider for en verden fri for atomvåpen. Forbudet skaper en ny og sterkere folkerettslig norm mot verdens verste masseødeleggelsesvåpnene.

Stadig flere stater har tatt inn over seg hvilke menneskelige og miljømessige følger bruk av atomvåpen vil ha og jobber for å bli kvitt verdens verste masseødeleggelsesvåpen.

Atomvåpenforbudet gir disse statene et verktøy til å legge press på atomvåpenstatene til å jobbe hardere for gjensidig nedrustning og total avskaffelse av atomvåpen.

Norden som lavspenningsområde – Hva kan Norge gjøre?

Gikk du glipp av lanseringen av rapporten Norden som lavspenningsområde – Hva kan Norge gjøre? Se den her!

I en ny rapport – Norden som lavspenningsområde: Hva kan Norge gjøre? -legger oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier frem fem tillitsskapende tiltak som kan bidra til å redusere spenning og usikkerhet i nordområdene.

«Ambisjonen bør være at Norge igjen, som under den kalde krigen, tar tilbake rollen som brobygger mellom stormaktene og jobber aktivt for å skape et lavspenningsområde på NATOs nordflanke», skriver Heier.

Tirsdag 6. oktober ble det arrangert lansering og debatt av rapporten med Espen Barth Eide (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp), Hårek Elvenes (H) og Audun Lysbakken (SV). Se hele lanseringen og debatten her.

Kan atomkrig skje i dag?

Gikk du glipp av webinaret Kan atomkrig skje i dag? Da kan du se det her!

Det er 75 år siden atomvåpen ble brukt i krig. Likevel er atomtrusselen er større enn på lenge. Atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler og utvikler nye og mer anvendelige våpen, og kontroll- og nedrustningsavtaler kollapser én etter en.

Befinner vi oss i et nytt kappløp mot undergangen? Kan atomkrig skje i dag? Dette er bare noen av spørsmålene journalist og forfatter Fred Kaplan forsøker å svare på i dette webinaret.

Fred Kaplan har en doktorgrad i internasjonal politikk fra MIT, skriver om nasjonal sikkerhet for Slate magasin og har skrevet flere bøker om atomtrusselen, blant annet hans nyeste utgivelse «The Bomb: Presidents, Generals, and the Secret History of Nuclear War.»

PERSONVERNSERKLÆRING NEI TIL ATOMVÅPEN

Denne personvernerklæringen gjør rede for Nei til Atomvåpens håndtering av personopplysninger som samles inn for å utøve våre tjenester overfor medlemmer, givere og andre vi jobber med og for. 

Sist oppdatert: 24.04.2020

Behandlingsansvarlig for personopplysningene vi behandler er Nei til Atomvåpen ved styreleder Anne Skranefjell. 

Henvendelser for innsyn, retting eller sletting av personopplysninger kan gjøres til:

Adresse: Sentralen, Postboks 183, 0102 Oslo

E-post: post@neitilatomvapen.org 

Telefon: 97751803

Organisasjonsnummer: 971527676

Medlemskap

Fra våre medlemmer innhenter vi navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato og e-postadresse. Behandlingen skjer på grunnlag av avtale om medlemskap med deg og for å kunne gi et tilstrekkelig tilbud og informasjon knyttet til medlemskapet og Nei til Atomvåpens arbeid.

Ved å melde deg inn samtykker du til at Nei til Atomvåpen lagrer personopplysningene om deg. Du blir medlem av Nei til Atomvåpen og i et lokal- og fylkeslag, knyttet til ditt bosted.

Som medlem mottar du magasinet vårt to ganger i året, mulighet til å motta nyhetsbrev på e-post og periodevis informasjon per brev og e-post om aktiviteter og arbeid fra Nei til Atomvåpen lokalt og sentralt. Du vil også motta årsmøteinnkalling til lokal- og/eller fylkeslag. Innkallinger sendes på e-post, med unntak av medlemmer uten e-postadresse som vil motta dette i posten. 

Det er mulig å reservere seg mot å motta henvendelser via e-post, brev og/eller telefon. 

Kontingentkrav for medlemskap sendes én gang i året, med etterfølgende betalingspåminnelser dersom kontingenten ikke blir betalt. Kontingentkrav sendes på e-post eller brev med mindre medlemmet har opprettet AvtaleGiro og/eller eFaktura. Betalingspåminnelse kan skje over e-post og telefon dersom kontingenten ikke blir betalt, uavhengig av reservasjoner.

Du kan når som helst avslutte ditt medlemskap. Da vil dine personopplysninger bli slettet umiddelbart. 

Tillitsvalgte

Nei til Atomvåpen lagrer verv du har hatt i Nei til Atomvåpen for historiske formål. Vi lagrer ditt navn, ditt verv, og når du innehadde dette vervet.

Givere

Fra våre faste givere innhenter vi navn, adresse, telefonnummer, fødselsdato og e-postadresse. Behandlingen skjer på grunnlag av giveravtale med deg. For de som ønsker skattefradrag for sine gaver samler vi også inn personnummer, som kun benyttes til å rapportere til skattemyndighetene. 

Ved å bli fast giver samtykker du til at Nei til Atomvåpen lagrer personopplysninger om deg.

Som fast giver mottar du magasinet vårt  to ganger i året, samt en invitasjon til å melde deg som abonnent av Nei til Atomvåpens nyhetsbrev på e-post. Som fast giver vil du periodevis motta informasjon per brev og e-post om aktiviteter og arbeid fra Nei til Atomvåpen  sentralt.

Det er mulig å reservere seg mot å motta magasinet, e-post, SMS og henvendelser via brev og/eller telefon.

Du kan når som helst avslutte ditt giverforhold. Da vil dine personopplysninger bli slettet umiddelbart.

Utlevering av personopplysninger til andre

Vi gir ikke personopplysningene dine videre andre med mindre det foreligger et lovlig grunnlag for slik utlevering. Eksempler på slikt grunnlag vil typisk være en avtale med deg eller et lovgrunnlag som pålegger oss å gi ut informasjonen.

Særlige kategorier av personopplysninger (sensitive personopplysninger)

I utgangspunktet behandler ikke Nei til Atomvåpen personopplysninger som er listet som særlige kategorier av personopplysninger hos Datatilsynet.

Ved påmelding til arrangementer kan Nei til Atomvåpen  innhente samtykke til at deltakere oppgir helseopplysninger, som for eksempel allergier. Disse opplysningene blir ikke brukt til annet enn å administrere arrangementet.

Fødselsnummer/personnummer

Nei til Atomvåpen lagrer personnummer kun for innrapportering til skattemyndighetene for eventuelle gavebeløp du har gitt. Personnummer oppbevares i 3 år etter siste gave med mindre du ber om at personnummer skal slettes.

Rettigheter og klageadgang

Du har rett til å kreve innsyn, retting eller sletting av personopplysningene vi behandler om deg. Du har videre rett til å kreve begrenset behandling, rette innsigelse mot behandlingen og kreve rett til dataportabilitet.

Dersom du mener vår behandling av personopplysninger ikke stemmer med det vi har beskrevet her eller at vi på andre måter bryter personvernlovgivningen, så kan du klage til Datatilsynet.

Ansvar ved feil, mangler og tilgjengelighet

Vi anser informasjonen på Nei til Atomvåpens nettsider som pålitelig, men kan likevel ikke garantere at informasjonen til enhver tid er korrekt, fullstendig eller tilgjengelig. Nei til Atomvåpen fraskriver seg derfor ethvert ansvar for feil, mangler og manglende tilgjengelighet på sidene.

På Nei til Atomvåpens nettsider finnes det lenker til nettsider som er utarbeidet eller publisert av tredjeparter. Vi påtar oss ikke noe ansvar for materialet som ligger utenfor våre nettsider og fraskriver oss ethvert ansvar for feil, mangler og manglende tilgjengelighet på disse tredjepartssidene.

Åpent brev til støtte for FN-traktaten som forbyr atomvåpen

«Ved å påberope oss beskyttelse med atomvåpen fremmer vi en farlig og feilaktig tro på at atomvåpen skaper økt sikkerhet. Istedenfor å legge til rette for at det skal kunne gjøres fremskritt mot en verden fri for atomvåpen, gjør vi det vanskeligere. Vi forlenger den faren som atomvåpen utgjør fordi vi er redde for reaksjonene til allierte land som holder fast ved disse masseødeleggelsesvåpnene.»

Det skrev seks tidligere norske forsvars- og utenriksministre sammen med 50 andre internasjonale ledere i et opprop til støtte for FNs atomvåpenforbud tidligere denne uka.

«Vi mener tiden er inne for å tenke nytt, fordi dagens situasjon er uholdbar. Vi må innse at dersom vi ikke tar tydelig standpunkt mot at atomvåpen skal besittes og potensielt brukes på våre vegne, vil nye og destabiliserende atomvåpen produseres og utstasjoneres i vårt navn», skriver de tidligere norske ministerne i en kronikk samme dag. 

Det bør være en vekker for den norske regjeringen at så mange ledere med lang internasjonal erfaring, inkludert to tidligere Nato-Generalsekretærer, sier at tilslutning til FN-forbudet ikke er et hinder for Nato-medlemskap. Vi har mye større handlingsrom i Nato enn vi benytter i dag. «Men vi vil være juridisk forpliktet til ikke under noen omstendigheter å bistå eller oppfordre våre allierte til å bruke, true med å bruke eller besitte atomvåpen», påpeker de. 

I Norge, der et 8 av 10 nordmenn ønsker tilslutning til FN-forbudet, bør dette være et lite kontroversielt tiltak. Det gjenstår bare 5 ratifikasjoner før FNs atomvåpenforbud trer i kraft. Det vil skje i løpet av kort tid. 

Ny rapport: Norden som lavspenningsområde

– Hva kan Norge gjøre?

Den siste tiden har vi sett økte spenninger mellom stormaktene i nordområdene. Stadig flere og større militærøvelser øker risikoen for at kriser eskalerer til alvorlige konflikter. Tidligere denne måneden seilte et norsk fartøy sammen med amerikanske og britiske krigsskip inn i kystområdet i Barentshavet, ikke langt fra de russiske atomstyrkene på Kolahalvøya.  

I en ny rapport, legger oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier frem fem tillitsskapende tiltak som kan bidra til å redusere spenning og usikkerhet i nordområdene. 

«Ambisjonen bør være at Norge igjen, som under den kalde krigen, tar tilbake rollen som brobygger mellom stormaktene og jobber aktivt for å skape et lavspenningsområde på NATOs nordflanke», skriver Heier i rapporten. 

Månedens atomaktivist: Sigrid Bjerke

Leder for AUF Innlandet og ny nestleder i Nei til Atomvåpen, Sigrid Bjerke, mener alle som ønsker seg en bedre fremtid burde engasjere seg i kampen mot atomvåpen i dag.

  1. Fortell litt hvorfor du ble engasjert i kampen mot atomvåpen.

Mitt engasjement for kampen mot atomvåpen startet på et AUF-kurs på Utøya, rett etter jeg hadde blitt valgt som ansvarlig for internasjonal politikk i mitt fylkeslag. Her lærte jeg om hvordan arbeiderbevegelsen var tuftet på internasjonal solidaritet, en kompromissløs kamp for rettferdighet og en tro på at samarbeid funker.

Atomvåpen er det mest inhumane våpenet som finnes og er i all praktisk betydning en konstant trussel om massedrap av sivile, men likevel har vi ikke klart å ta et skikkelig oppgjør med det.

Arbeiderbevegelsen slik jeg lærte det på Utøya, har ikke fått fremgang gjennom å sitte stille i båten og stole på at noen andre tar ansvaret, eller gjennom å slå seg til ro med store trusler mot mennesker – så lenge det ikke føltes som en øyeblikkelig trussel mot oss selv – men gjennom en kompromissløs kamp for det vi mener er rett, basert på solidaritet og samarbeid. At vi enda ikke har lyktes med dette er grunnen til at jeg ble engasjert i kampen mot atomvåpen.

2. Hvilken rolle mener du Norge bør spille i nedrustning og avskaffelse av atomvåpen?

Norge har en lang tradisjon for å jobbe for nedrustning og fred og har hatt en lederrolle i tidligere prosesser med å forby inhumane våpen som særlig rammer sivile, som landminer og klasebomber. I dag er det noe av hva vi smykker oss mest med i internasjonal politikk.

Vi har også klart å ha en selvstendig atomvåpenpolitikk tidligere. På NATO-toppmøte i desember 1957 slo statsminister Gerhardsen utvetydig fast at Norge ikke skal atomvåpen på norsk jord i fredstid. Da var det ikke hva USA eller NATO foretrakk som var viktigst, men det var våre egne verdier og vår egen rett til å stå opp for disse. Jeg mener Norge burde gå tilbake til dette og ta en aktiv rolle i kampen for nedrustning

3. Hva motiverer deg i kampen mot atomvåpen?

Det er i hovesak to ting som motiverer meg i kampen mot atomvåpen. Det første er at det er fremgang med FNs atomvåpenforbud! Det vil bli en del av folkeretten snart og presset mot statene med atomvåpen vil øke. Det vil forhåpentligvis lage en norm hvor det å ha atomvåpen vil bli ansett som uansvarlig.

Det andre som fungerer som en motiverende kraft er hvor provoserende det er at NATO-landene, inkludert Norge, vegrer seg for å støtte FNs atomvåpenforbud, i frykt for reaksjoner fra USA.

Kjølv Egeland, ekspert på atomvåpenpolitikk og nedrustning, beskrev det i en artikkel fra Dagsavisen om nedrustning;

«Å tro at vi skal lykkes med global nedrustning uten polarisering og heftig politisk debatt tror jeg er ekstremt usannsynlig. Atomvåpen er dypt forankret i internasjonale maktstrukturer og diskurser, og det å endre det vil utvilsomt føre til store politiske konflikter.»

Det Egeland beskriver her er derimot ikke en ny situasjon vi aldri har tatt stilling til før. Det er uendelig med eksempler på urettferdige maktstrukturer man har tatt kampen i mot og lyktes i, men det var ikke gjennom å tro at noen ting skjedde av seg selv. Det var gjennom aktiv, solidarisk handling og en arbeiderbevegelse og et sosialdemokrati i bresjen.

4.Hva ønsker du å bidra med i kampen mot atomvåpen?

Jeg ønsker å bidra med engasjement og tid, i vissheten om at jeg gjør det sammen med mange, mange andre og at det er på den måten fremgang skjer.

5. Hvorfor bør andre engasjere seg i kampen mot atomvåpen nå?

Alle som ønsker seg en bedre fremtid burde engasjere seg i kampen mot atomvåpen i dag. Verden er urolig og statene med atomvåpen ruster opp. Konsekvensene av dette er like eksistensielle som klimakrisen, men har ikke fått like mye oppmerksomhet. Vi har sett hvor mye makt som ligger i at folk gir en sak oppmerksomhet og krever handling, i kampen mot klimakrisen. Det må vi få til i kampen for nedrustning også.

Hiroshima-utstilling på Youngstorget

Øyeblikket som endret verden

3. – 9. august står utstillingen Øyeblikket som endret verden på Youngstorget i Oslo.

Opplev 15 meter panoramabilde av Hiroshima etter atombomben i 1945.

Bildene og historiene fra de overlevende i Hiroshima og Nagasaki er en ubehagelig, men nødvendig påminnelse til oss selv og våre folkevalgte om at enhver bruk av atomvåpen, i krig eller ved uhell, vil utløse katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.

Utstillingen er laget av Tundra*, Martin Gautron og Marcus Martinuzzi.

Lanternemarkeringer

Aldri mer Hiroshima

Tōrō Nagashi er en japansk tradisjon der man setter ut papirlykter med personlige fredsbudskap ut på vannet. Hver sommer arrangeres dette ritualet langs elvene gjennom Hiroshima og Nagasaki for å minnes ofrene etter atombombene i 1945.

Bli med å markere!

Under finner du en oversikt over alle lanternemarkeringene i landet torsdag 6. august.

  • Hamar: Kl 19:45: Aldri Mer Hiroshima-markering i Hamar Teater. Etterfulgt av lanternesermoni.
  • Nesodden: Kl 21.00 – 22.00 ved Helviktangen.
  • Nord-Odal: Kl 19 på Nord-Odal bibliotek.
  • Oslo, Holmlia: Kl 12.30 ved Hverven-bukta. Se Facebook-arrangement her
  • Oslo, Spikersuppa: Kl 21. Se Facebook-arrangement her
  • Trondheim: Kl 18.00 på Marinen. Se Facebook-arrangement her
  • Tønsberg: Kl 19.00 på Farmandstorget
  • Ås: Kl 21.00 ved Andedammen ved NMBU. Se Facebook-arrangement her

Lag din egen markering?

Tenn et lys til minne om ofrene etter angrepene mot Hiroshima og Nagasaki og for håpet om en verden fri for atomvåpen.

Ta bilde og del på sosiale medier med hashtaggen #AldrimerHiroshima

Sadako og de tusen tranene

Et symbol på de uskyldige ofrene for atomvåpen

Fortellingen om Sadako og de tusen tranene er en sterk skildring av en ung jentes skjebne etter atombomben falt over hennes hjemby Hiroshima. Sadako ble kreftsyk som følge av strålingen av atombomben og døde bare tolv år gammel. 

Da hun lå på sykehuset brettet Sadako over tusen papirtraner i forskjellige farger – i håp om å bli frisk. I Japan er trane-fuglen et symbol på lykke og et langt liv. Hvert år legger tusener av japanere ned papirtraner ved fredsmonumentet i Hiroshima, for å minnes Sadako – et av de mest kjente ofrene for atombombene i Japan.

Se videoen om Sadako og de tusen tranene


Vil du brette fredstraner og fredsduer til minne om atomvåpenofrene?

Vis frem tranen din på sosiale medier under hashtaggen #AldrimerHiroshima.

Hiroshimadagen 2020

Aldri mer Hiroshima

6. august markerer Nei til Atomvåpen at det er 75 år siden USA bombet Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen. Markeringen vil minnes ofrene og rette fokus mot atomvåpenets katastrofale humanitære konsekvenser.

Den 6. og 9. august 1945 slapp amerikanerne atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, og drepte minst 120 000 mennesker umiddelbart. Det er anslått at cirka 213 000 personer døde innen utgangen av året 1945 som følge av atombombene og strålingsskader. Etter bombeangrepene har titusener omkommet av sykdommer relatert til stråling og andre skader fra bombeangrepene, og vi vet enda ikke den totale effekten av disse på fremtidige generasjoner. 

I dag er faren for at atomvåpen blir brukt, tilsiktet eller ved et uhell, større enn på lenge. Atomvåpenstatene ruster opp og moderniserer sine arsenaler, internasjonale kontrollavtaler faller og spenningen øker.

Det er imidlertid én god nyhet: vi kan endre denne situasjonen! Atomvåpen er en menneskeskapt trussel. Ved reell nedrustning og total avskaffelse kan mennesker også eliminere denne trusselen. Norge kan bidra gjennom å stigmatisere atomvåpen og støtte FNs atomvåpenforbud.

Den eneste garanti mot bruk av atomvåpen er total avskaffelse, og det fremste verktøyet vi har for en verden fri for atomvåpen i dag er FNs atomvåpenforbud.

Dette skjer Hiroshimadagen 6. august

Kl. 08.00: Morgenmarkering – Aldri mer Hiroshima, ved nye Deichman i Bjørvika, Oslo.
Se Facebook-arrangement her.

Kl. 08.00: Klokkespill fra Rådhuset i Oslo. Se Facebook-arrangement her

Kl. 08.15: Morgengudstjeneste, Oslo Domkirke. Se Facebook-arrangement her

Kl. 16:00: Aldri mer Hiroshima-markering i Badeparken i Larvik.

Kl. 18.00: Aldri mer Hiroshima-markering i Sandefjord.

Kl. 19:00 arrangerer Internasjonal kvinneliga for fred og frihet en Aldri Mer Hiroshima-markering i Nord-Odal bibliotek. Etterfulgt av lanternesermoni.

Kl. 19.45: Hiroshimakonserten – Aldri mer Hiroshima, sendes på NRK1 og Koroneserien
Se Facebook-arrangement her

Kl. 21.00 – 00.00: Lanternemarkering – Aldri mer Hiroshima, Spikersuppa, Oslo.
Se Facebook-arrangement her.

NB: Det foregår også en rekke lanternemarkeringer for å minnes ofrene for atombomben. Sjekk hvor og når her!

Marker Hiroshimadagen der du er

Vil du gjennomføre en lanterneseremoni der du bor?

Tōrō Nagashi er en japansk tradisjon der man skriver fredsbudskap på papirlanterner og setter de ut på vann. Hver sommer gjennomføres ritualet langs elvene i Hiroshima og Nagasaki for å minnes ofrene etter atombombene. Vi oppfordrer alle til å tenne et lys for Hiroshima og Nagasaki og dele dette på sosiale medier for å skape oppmerksomhet om saken under hashtaggen #AldrimerHiroshima

Send en epost til ada@neitilatomvapen.org dersom du ønsker å delta i markeringen eller ønsker mer informasjon og materiale.      

Norske biblioteker markerer Hiroshima 75

44 biblioteker rundt omkring i Norge deltar i årets 75-årsmarkering med diverse aktiviteter.

Deichman Holmlia arrangerer:

Deichman Stovner arrangerer Familielørdag: Aldri mer Hiroshima og Nagasaki kl 12.00 lørdag 8. august.

Er ditt bibliotek med?

Skiptvet bibliotek, Folldal bibliotek, Ringerike bibliotek, Årdal bibliotek, Sogndal bibliotek, avd. Balestrand, Sandefjord bibliotek, Samnanger bibliotek, Universitetsbiblioteket ved Oslo Met, Universitetsbiblioteket i Sørøst Norge, NTNU Universitetsbibliotek, Gamvik bibliotek, Arendal bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Ås bibliotek, Nordkapp bibliotek, Karlsøy bibliotek, Hamarøy bibliotek, Kristiansand folkebibliotek, Beiarn folkebibliotek, Meløy bibliotek, Nordby bibliotek, Bindal bibliotek, Landås bibliotek, Dyrøy bibliotek, Stange bibliotek, Harstad bibliotek, Nord-Odal bibliotek, Deichman Bjørvika, Deichman Holmlia, Deichman Røa, Deichman Lambertseter, Deichman Stovner (samorganisert med og), Deichman Nordtvedt, Deichman Romsås, Deichman Furuset, Deichman Bjerke, Deichman Opsahl, Deichman Bøhler, Skien bibliotek, Stavanger Universitetsbibliotek, Nordby bibliotek, Tønsberg bibliotek, Lillesand bibliotek, Nordre Follo bibliotek, avd. Ski, Lier bibliotek.

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676

Nyhetsbrev

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.