Ny rapport: Norden som lavspenningsområde

– Hva kan Norge gjøre?

Den siste tiden har vi sett økte spenninger mellom stormaktene i nordområdene. Stadig flere og større militærøvelser øker risikoen for at kriser eskalerer til alvorlige konflikter. Tidligere denne måneden seilte et norsk fartøy sammen med amerikanske og britiske krigsskip inn i kystområdet i Barentshavet, ikke langt fra de russiske atomstyrkene på Kolahalvøya.  

I en ny rapport, legger oberstløytnant og forsker ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier frem fem tillitsskapende tiltak som kan bidra til å redusere spenning og usikkerhet i nordområdene. 

«Ambisjonen bør være at Norge igjen, som under den kalde krigen, tar tilbake rollen som brobygger mellom stormaktene og jobber aktivt for å skape et lavspenningsområde på NATOs nordflanke», skriver Heier i rapporten. 

Månedens atomaktivist: Sigrid Bjerke

Leder for AUF Innlandet og ny nestleder i Nei til Atomvåpen, Sigrid Bjerke, mener alle som ønsker seg en bedre fremtid burde engasjere seg i kampen mot atomvåpen i dag.

  1. Fortell litt hvorfor du ble engasjert i kampen mot atomvåpen.

Mitt engasjement for kampen mot atomvåpen startet på et AUF-kurs på Utøya, rett etter jeg hadde blitt valgt som ansvarlig for internasjonal politikk i mitt fylkeslag. Her lærte jeg om hvordan arbeiderbevegelsen var tuftet på internasjonal solidaritet, en kompromissløs kamp for rettferdighet og en tro på at samarbeid funker.

Atomvåpen er det mest inhumane våpenet som finnes og er i all praktisk betydning en konstant trussel om massedrap av sivile, men likevel har vi ikke klart å ta et skikkelig oppgjør med det.

Arbeiderbevegelsen slik jeg lærte det på Utøya, har ikke fått fremgang gjennom å sitte stille i båten og stole på at noen andre tar ansvaret, eller gjennom å slå seg til ro med store trusler mot mennesker – så lenge det ikke føltes som en øyeblikkelig trussel mot oss selv – men gjennom en kompromissløs kamp for det vi mener er rett, basert på solidaritet og samarbeid. At vi enda ikke har lyktes med dette er grunnen til at jeg ble engasjert i kampen mot atomvåpen.

2. Hvilken rolle mener du Norge bør spille i nedrustning og avskaffelse av atomvåpen?

Norge har en lang tradisjon for å jobbe for nedrustning og fred og har hatt en lederrolle i tidligere prosesser med å forby inhumane våpen som særlig rammer sivile, som landminer og klasebomber. I dag er det noe av hva vi smykker oss mest med i internasjonal politikk.

Vi har også klart å ha en selvstendig atomvåpenpolitikk tidligere. På NATO-toppmøte i desember 1957 slo statsminister Gerhardsen utvetydig fast at Norge ikke skal atomvåpen på norsk jord i fredstid. Da var det ikke hva USA eller NATO foretrakk som var viktigst, men det var våre egne verdier og vår egen rett til å stå opp for disse. Jeg mener Norge burde gå tilbake til dette og ta en aktiv rolle i kampen for nedrustning

3. Hva motiverer deg i kampen mot atomvåpen?

Det er i hovesak to ting som motiverer meg i kampen mot atomvåpen. Det første er at det er fremgang med FNs atomvåpenforbud! Det vil bli en del av folkeretten snart og presset mot statene med atomvåpen vil øke. Det vil forhåpentligvis lage en norm hvor det å ha atomvåpen vil bli ansett som uansvarlig.

Det andre som fungerer som en motiverende kraft er hvor provoserende det er at NATO-landene, inkludert Norge, vegrer seg for å støtte FNs atomvåpenforbud, i frykt for reaksjoner fra USA.

Kjølv Egeland, ekspert på atomvåpenpolitikk og nedrustning, beskrev det i en artikkel fra Dagsavisen om nedrustning;

«Å tro at vi skal lykkes med global nedrustning uten polarisering og heftig politisk debatt tror jeg er ekstremt usannsynlig. Atomvåpen er dypt forankret i internasjonale maktstrukturer og diskurser, og det å endre det vil utvilsomt føre til store politiske konflikter.»

Det Egeland beskriver her er derimot ikke en ny situasjon vi aldri har tatt stilling til før. Det er uendelig med eksempler på urettferdige maktstrukturer man har tatt kampen i mot og lyktes i, men det var ikke gjennom å tro at noen ting skjedde av seg selv. Det var gjennom aktiv, solidarisk handling og en arbeiderbevegelse og et sosialdemokrati i bresjen.

4.Hva ønsker du å bidra med i kampen mot atomvåpen?

Jeg ønsker å bidra med engasjement og tid, i vissheten om at jeg gjør det sammen med mange, mange andre og at det er på den måten fremgang skjer.

5. Hvorfor bør andre engasjere seg i kampen mot atomvåpen nå?

Alle som ønsker seg en bedre fremtid burde engasjere seg i kampen mot atomvåpen i dag. Verden er urolig og statene med atomvåpen ruster opp. Konsekvensene av dette er like eksistensielle som klimakrisen, men har ikke fått like mye oppmerksomhet. Vi har sett hvor mye makt som ligger i at folk gir en sak oppmerksomhet og krever handling, i kampen mot klimakrisen. Det må vi få til i kampen for nedrustning også.

Hiroshima-utstilling på Youngstorget

Øyeblikket som endret verden

3. – 9. august står utstillingen Øyeblikket som endret verden på Youngstorget i Oslo.

Opplev 15 meter panoramabilde av Hiroshima etter atombomben i 1945.

Bildene og historiene fra de overlevende i Hiroshima og Nagasaki er en ubehagelig, men nødvendig påminnelse til oss selv og våre folkevalgte om at enhver bruk av atomvåpen, i krig eller ved uhell, vil utløse katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø.

Utstillingen er laget av Tundra*, Martin Gautron og Marcus Martinuzzi.

Lanternemarkeringer

Aldri mer Hiroshima

Tōrō Nagashi er en japansk tradisjon der man setter ut papirlykter med personlige fredsbudskap ut på vannet. Hver sommer arrangeres dette ritualet langs elvene gjennom Hiroshima og Nagasaki for å minnes ofrene etter atombombene i 1945.

Bli med å markere!

Under finner du en oversikt over alle lanternemarkeringene i landet torsdag 6. august.

  • Hamar: Kl 19:45: Aldri Mer Hiroshima-markering i Hamar Teater. Etterfulgt av lanternesermoni.
  • Nesodden: Kl 21.00 – 22.00 ved Helviktangen.
  • Nord-Odal: Kl 19 på Nord-Odal bibliotek.
  • Oslo, Holmlia: Kl 12.30 ved Hverven-bukta. Se Facebook-arrangement her
  • Oslo, Spikersuppa: Kl 21. Se Facebook-arrangement her
  • Trondheim: Kl 18.00 på Marinen. Se Facebook-arrangement her
  • Tønsberg: Kl 19.00 på Farmandstorget
  • Ås: Kl 21.00 ved Andedammen ved NMBU. Se Facebook-arrangement her

Lag din egen markering?

Tenn et lys til minne om ofrene etter angrepene mot Hiroshima og Nagasaki og for håpet om en verden fri for atomvåpen.

Ta bilde og del på sosiale medier med hashtaggen #AldrimerHiroshima

Sadako og de tusen tranene

Et symbol på de uskyldige ofrene for atomvåpen

Fortellingen om Sadako og de tusen tranene er en sterk skildring av en ung jentes skjebne etter atombomben falt over hennes hjemby Hiroshima. Sadako ble kreftsyk som følge av strålingen av atombomben og døde bare tolv år gammel. 

Da hun lå på sykehuset brettet Sadako over tusen papirtraner i forskjellige farger – i håp om å bli frisk. I Japan er trane-fuglen et symbol på lykke og et langt liv. Hvert år legger tusener av japanere ned papirtraner ved fredsmonumentet i Hiroshima, for å minnes Sadako – et av de mest kjente ofrene for atombombene i Japan.

Se videoen om Sadako og de tusen tranene


Vil du brette fredstraner og fredsduer til minne om atomvåpenofrene?

Vis frem tranen din på sosiale medier under hashtaggen #AldrimerHiroshima.

Hiroshimadagen 2020

Aldri mer Hiroshima

6. august markerer Nei til Atomvåpen at det er 75 år siden USA bombet Hiroshima og Nagasaki med atomvåpen. Markeringen vil minnes ofrene og rette fokus mot atomvåpenets katastrofale humanitære konsekvenser.

Den 6. og 9. august 1945 slapp amerikanerne atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, og drepte minst 120 000 mennesker umiddelbart. Det er anslått at cirka 213 000 personer døde innen utgangen av året 1945 som følge av atombombene og strålingsskader. Etter bombeangrepene har titusener omkommet av sykdommer relatert til stråling og andre skader fra bombeangrepene, og vi vet enda ikke den totale effekten av disse på fremtidige generasjoner. 

I dag er faren for at atomvåpen blir brukt, tilsiktet eller ved et uhell, større enn på lenge. Atomvåpenstatene ruster opp og moderniserer sine arsenaler, internasjonale kontrollavtaler faller og spenningen øker.

Det er imidlertid én god nyhet: vi kan endre denne situasjonen! Atomvåpen er en menneskeskapt trussel. Ved reell nedrustning og total avskaffelse kan mennesker også eliminere denne trusselen. Norge kan bidra gjennom å stigmatisere atomvåpen og støtte FNs atomvåpenforbud.

Den eneste garanti mot bruk av atomvåpen er total avskaffelse, og det fremste verktøyet vi har for en verden fri for atomvåpen i dag er FNs atomvåpenforbud.

Dette skjer Hiroshimadagen 6. august

Kl. 08.00: Morgenmarkering – Aldri mer Hiroshima, ved nye Deichman i Bjørvika, Oslo.
Se Facebook-arrangement her.

Kl. 08.00: Klokkespill fra Rådhuset i Oslo. Se Facebook-arrangement her

Kl. 08.15: Morgengudstjeneste, Oslo Domkirke. Se Facebook-arrangement her

Kl. 16:00: Aldri mer Hiroshima-markering i Badeparken i Larvik.

Kl. 18.00: Aldri mer Hiroshima-markering i Sandefjord.

Kl. 19:00 arrangerer Internasjonal kvinneliga for fred og frihet en Aldri Mer Hiroshima-markering i Nord-Odal bibliotek. Etterfulgt av lanternesermoni.

Kl. 19.45: Hiroshimakonserten – Aldri mer Hiroshima, sendes på NRK1 og Koroneserien
Se Facebook-arrangement her

Kl. 21.00 – 00.00: Lanternemarkering – Aldri mer Hiroshima, Spikersuppa, Oslo.
Se Facebook-arrangement her.

NB: Det foregår også en rekke lanternemarkeringer for å minnes ofrene for atombomben. Sjekk hvor og når her!

Marker Hiroshimadagen der du er

Vil du gjennomføre en lanterneseremoni der du bor?

Tōrō Nagashi er en japansk tradisjon der man skriver fredsbudskap på papirlanterner og setter de ut på vann. Hver sommer gjennomføres ritualet langs elvene i Hiroshima og Nagasaki for å minnes ofrene etter atombombene. Vi oppfordrer alle til å tenne et lys for Hiroshima og Nagasaki og dele dette på sosiale medier for å skape oppmerksomhet om saken under hashtaggen #AldrimerHiroshima

Send en epost til ada@neitilatomvapen.org dersom du ønsker å delta i markeringen eller ønsker mer informasjon og materiale.      

Norske biblioteker markerer Hiroshima 75

44 biblioteker rundt omkring i Norge deltar i årets 75-årsmarkering med diverse aktiviteter.

Deichman Holmlia arrangerer:

Deichman Stovner arrangerer Familielørdag: Aldri mer Hiroshima og Nagasaki kl 12.00 lørdag 8. august.

Er ditt bibliotek med?

Skiptvet bibliotek, Folldal bibliotek, Ringerike bibliotek, Årdal bibliotek, Sogndal bibliotek, avd. Balestrand, Sandefjord bibliotek, Samnanger bibliotek, Universitetsbiblioteket ved Oslo Met, Universitetsbiblioteket i Sørøst Norge, NTNU Universitetsbibliotek, Gamvik bibliotek, Arendal bibliotek, Trondheim folkebibliotek, Ås bibliotek, Nordkapp bibliotek, Karlsøy bibliotek, Hamarøy bibliotek, Kristiansand folkebibliotek, Beiarn folkebibliotek, Meløy bibliotek, Nordby bibliotek, Bindal bibliotek, Landås bibliotek, Dyrøy bibliotek, Stange bibliotek, Harstad bibliotek, Nord-Odal bibliotek, Deichman Bjørvika, Deichman Holmlia, Deichman Røa, Deichman Lambertseter, Deichman Stovner (samorganisert med og), Deichman Nordtvedt, Deichman Romsås, Deichman Furuset, Deichman Bjerke, Deichman Opsahl, Deichman Bøhler, Skien bibliotek, Stavanger Universitetsbibliotek, Nordby bibliotek, Tønsberg bibliotek, Lillesand bibliotek, Nordre Follo bibliotek, avd. Ski, Lier bibliotek.

Pressemelding: USA diskuterer prøvesprengning av atomvåpen

Etter tiår med prøvestans diskuterer Trump-administrasjonen muligheten for å gjenoppta prøvesprengning av atomvåpen, angivelig i et forsøk på å tvinge Kina og Russland til forhandlingsbordet, skrev Washington Post før helgen. 

Atomprøvesprengninger har hatt enorme konsekvenser for mennesker og miljø. Alle atomstatene, med unntak av Nord Korea, har siden 1992 overholdt et moratorium for atomprøvesprengninger. 

Nei til Atomvåpen mener dette er en provokasjon mot flertallet av FN-land som har vedtatt FNs atomvåpenforbud. Dersom USA gjenopptar testing av atomvåpen, etter snart 30 års moratorium, er det sannsynlig at flere av atomvåpenstatene gjør det samme, det kan være startskuddet for et nytt våpenkappløp. Det vil også være et stort nederlag for det allerede svekkede internasjonale kontrollregimet rundt atomvåpen. Tidligere samme uke annonserte USA at de vil trekke seg fra våpenkontrollavtalen Open Skies Treaty.

Sitater:

  • Det er svært urovekkende at verdens største atommakt vurderer å teste atomvåpen igjen. Det er et farlig spill som bygger opp til et nytt våpenkappløp mellom atommaktene og svekker normen mot bruk av atomvåpen, sier nestleder i Nei til Atomvåpen Lars Egeland.
  • Nå må regjeringa sammen med våre andre allierte legge press på USA så ikke denne galskapen blir satt ut i livet, sier daglig leder i Nei til Atomvåpen Akari Izumi Kvamme. 

Kontaktperson for saken:
Nestleder i Nei til Atomvåpen, Lars Egeland.
Tlf: 901 94 838
Epost: larse@oslomet.no 


Må Trump prøvesprenge atomvåpen for at vi skal kunne snakke om atomvåpen?

Helgens nyheter om at Trump-administrasjonen vurderer å prøvesprenge atomvåpen har fått norske medier på banen i atomvåpensaken. Det er på høy tid. Det er akutt behov for mer oppmerksomhet rundt atomvåpen og en offentlig debatt om Norges rolle i det internasjonale nedrustningsregimet. 

På lederplass mandag 25. mai skrev Dagbladet at atomvåpnene blir mer farlige og at advarslene ikke lenger kan ignoreres. Det har de helt rett i. 

Trusselen om atomkrig øker, normen om ikke-bruk svekkes, nedrustningsavtaler brytes og det internasjonale kontrollregimet rakner. Likevel er atomvåpen et sjeldent tema i det norske nyhetsbildet.

Dette til tross for at Norge har, slik Dagbladet påpeker, en vital interesse av kjernefysisk nedrustning. De aller fleste i Norge er enige. 4 av 5 ønsker at Norge skal slutte seg til FNs atomvåpenforbud, som ble vedtatt av et flertall av verdens land i 2017. 

Den norske regjeringen støtter ikke forbudet og er aktivt med på å opprettholde atomvåpentrusselen gjennom å støtte oss på amerikanske atomvåpen for «beskyttelse». I praksis er Norge med på å true andre land med massedrap av sivile. I dag har vi flagget ut trusselen til USA, som gjennom NATO truer med og kan bruke atomvåpen på våre vegne.

At vår nærmeste allierte gir blaffen i internasjonale normer og regler, og truer med å igangsette et våpenkappløp, bør være en oppvekker og en advarsel: Norge kan ikke lenger ignorere trusselen atomvåpen utgjør eller vår egen rolle. 

Norge kan bidra til å redusere risikoen og styrke det internasjonale nedrustningsarbeidet ved å ratifisere FNs atomvåpenforbud. For at dette skal skje må norske medier bli med å rette søkelyset mot hvilken rolle Norge spiller i atomvåpenenstatenes maktspill. Vi trenger en regjering som tør å stå opp mot atomvåpenstatene og som blir med på å stigmatisere og avskaffe atomvåpen, og vi trenger medier som tar atomtrusselen på alvor og stiller regjeringen til ansvar for politikken som føres. 

Dagbladet viser at de tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og forhåpentligvis følger andre etter. At medias søkelys rettes mot atomvåpen kan ikke være et engangstilfelle. Til det er risikoen for stor.

Skrevet av: Nina Sofie Pedersen, rådgiver Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpens landsmøte 2020

Nei til Atomvåpen avholder landsmøte 9. juni 2020 kl 17.00 – 19.30 på Zoom.

Dagsorden

  1. Konstituering
  2. Styrets beretning 2018 og 2019
  3. Årsregnskap 2018 og 2019 m/revisors beretning
  4. Økonomisk rammeplan for 2020-2021
  5. Fastsettelse av medlemskontingenten fra 1.1.2021
  6. Forslag til nye vedtekter
  7. Valg: styre, revisor og valgkomité.

Følg lenken nedenfor for å melde deg på. Etter påmelding vil du motta en e-post med all nødvendig informasjon og påloggingslenke til møtet. Påmeldingsfristen er 23. mai.

Sakspapirer:

Er Norge en del av verdens atomvåpenproblem?

Skrevet av Nei til Atomvåpen i samarbeid med Norske Leger mot Atomvåpen, Norges Fredsråd og ICAN.

Faren for bruk av atomvåpen øker. Tør vi å anerkjenne fakta?

I disse dager skulle den femårige tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) gått av stabelen i FNs hovedkvarter i New York. Naturlig nok er tilsynskonferansen utsatt grunnet korona. Dessverre er utsettelsen også et symbol på at statspartenes viktige forpliktelser i avtalen stadig utsettes. Nedrustningsarbeidet står fast og vi ser tilløp til et nytt våpenkappløp.

Nedrustningen har stoppet opp

Frykten for atomkrig preget Norges befolkning da Ikkespredningsavtalen ble inngått for femti år siden. Avtalen forplikter statene som hadde atomvåpen; USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia, til å ruste ned og avskaffe atomvåpen. Statsparter som ikke hadde atomvåpen, forpliktet seg til å aldri utvikle dem, og til å kun bruke atomteknologi til fredelige formål. 

Fra rundt 70 000 atomvåpenstridshoder på slutten 80-tallet til under 14 000 atomvåpenstridshoder i dag, er det ingen tvil om at vi har sett en betydelig global nedrustning. Det er først og fremst bilaterale avtaler mellom USA og Russland, fremforhandlet utenfor Ikkespredningsavtalen, som har bidratt til dette. Dessverre ser vi at disse bilaterale avtalene nå faller en etter en. På nytt investerer atomvåpenstatene enorme summer i modernisering av atomvåpenarsenaler, stikk i strid med forpliktelser under Ikkespredningsavtalen. Fokuset er ikke lenger på kvantitet, men på kvalitet.  

Ved bruk, enten det er med vilje, resultat av terror eller en ulykke, vil atomvåpen ha katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø. Ingen stat eller organisasjon vil kunne gi nødvendig hjelp, ødeleggelsene vil være for store og strålingsfaren for høy. 

Behov for nye avtaler

Ikkespredningsavtalen anses som vellykket når det kommer til å hindre spredning av atomvåpen, selv om fire stater; Pakistan, India, Israel og Nord-Korea, har skaffet seg atomvåpen etter avtalen trådte i kraft i 1970. Under Ikkespredningsavtalen er statspartene forpliktet til å utvikle en traktat om fullstendig nedrustning under streng og effektiv internasjonal kontroll. FNs atomvåpenforbud, (TPNW) vedtatt av et flertall av FNs medlemsland i 2017, forbyr atomvåpen og skisserer en politisk vei til fullstendig nedrustning. Forbudet vil bidra til oppfyllelse av Ikkespredningsavtalen.

Norge støtter ikke forbudet og tilhører et mindretall av verdens stater som tviholder på forestillingen om at atomvåpen er nødvendige og legitime. Vi har ikke selv atomvåpen, men har en sikkerhetsstrategi som bygger på at USA truer med og kan bruke disse våpnene på våre vegne. 

Overlevende etter angrepet på Hiroshima og Nagasaki og ofre for prøvesprengninger av atomvåpen har, sammen med leger, fysikere og humanitære organisasjoner, arbeidet for å sette fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Med fokus på de faktiske konsekvensene og lidelsene atomvåpen skaper for mennesker, blir det tydelig; situasjonen der risikoen for bruk av atomvåpen øker er uholdbar. Atomvåpen må forbys og avskaffes. Det globale samfunnet kan ikke godta at en håndfull ledere til enhver tid sitter med muligheten til å utslette verden slik vi kjenner den.

Når fakta blir for kontroversielt

Norge bidro sterkt til å løfte det humanitære perspektivet gjennom å arrangere den første flerstatlige konferansen om atomvåpens humanitære konsekvenser. Nå ser vi dessverre at Norge og andre stater som har atomvåpen som en del av sin sikkerhetsstrategi unngår å snakke om de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Norge har de siste årene blant annet stemt avholdende på en FN-resolusjon som slår fast at atomvåpen har forferdelige humanitære konsekvenser.

Hvis vi ikke anerkjenner de faktiske konsekvensene ved bruk av atomvåpen, vil vi heller ikke klare å gjøre realistiske vurderinger av risikoen atomvåpen utgjør for mennesker og vårt livsgrunnlag. Ved å underspille de humanitære konsekvensene bidrar Norge til å skjerme atomvåpenstatene fra presset stigmatisering av atomvåpen medfører, og dermed fra press om å å forhandle om reell og gjensidig nedrustning.

Ikkespredningsavtalens tilsynskonferanse er utsatt, men ikke avlyst. Norge må bruke den ekstra tidentil å jobbe for at den kommende tilsynskonferansen anerkjenner de humanitære konsekvensene, og bygge opp under initiativer som bidrar til å stigmatisere, forby og eliminere atomvåpen.

Slik kan Norge være en del av løsningen – ikke problemet.

Nei til Atomvåpens landsmøte utsatt

I lys av covid-19-situasjonen har Nei til Atomvåpen, av smittehensyn, besluttet å utsette alle planlagte arrangementer og aktiviteter inntil videre. 

Dermed blir Nei til Atomvåpens landsmøte og jubileumsseminar den 28. mars utsatt på ubestemt tid. 

Vi sender ut mer informasjon om potensielle nye datoer for landsmøtet så snart situasjonen har stabilisert seg og håper at vi får gjennomført våre aktiviteter i nær fremtid. 

Ønsker du å komme i kontakt med oss, kan du sende e-post til post@neitilatomvapen.org

Ta vare på deg selv og hverandre.

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676

Nyhetsbrev

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.