Støtte til øremerket tilskudd til Norske leger mot atomvåpen i 2019

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å fjerne den øremerkede bevilgningen til Norske Leger mot atomvåpen (NLA) på 2 millioner kroner.

I regjeringens opprinnelige budsjettforslag var alle midler til fredsorganisasjoner strøket. I budsjettforliket med KrF kom det på plass øremerkede midler til Norges Fredsråd, ICAN international og NLA. Etter regjeringsforhandlingene på Granavolden kom det i tillegg inn en generell post om tilskudd til fredsarbeid, som bl.a. Nei til Atomvåpen kan søke tilskudd fra. Hittil i år er det imidlertid ikke utbetalt noe penger, hverken av de øremerkede midlene eller midler fra det generelle tilskuddet til fredsarbeid. 

Det er et politisk valg hvorvidt man ønsker øremerkede tilskudd, eller en post der ulike organisasjoner kan søke om tilskudd til ulike aktiviteter knyttet til fredsarbeid. Det som er problematisk er når man midt i året endrer forutsetningene. Vi har forståelse for at Norske leger mot atomvåpen har kommet i en svært vanskelig situasjon ved at de gjennom snart et halvt år, har regnet med at de skulle få utbetalt et øremerket tilskudd som de nå ikke får.

Finansminister Siv Jensen har i sine kommentarer til revidert nasjonalbudsjett argumentert sterkt for at man ikke kan endre bevilgninger til ulike formål midt i året. Det er viktig med forutsigbarhet, sier finansministeren. Det må etter Nei til Atomvåpen sin mening også gjelde for Norske Leger mot atomvåpen. Ved neste års statsbudsjett kan man gjerne diskutere om alt skal være søknadspliktig, men man kan ikke sette frivillige organisasjoner som NLA i en krise ved å endre forutsetningene midt i budsjettåret. 

Styret i Nei til Atomvåpen

AP-landsmøtet var ikke bare et nederlag for atomvåpenmotstanden

AUFere og mange andre kjempet heroisk for at AP-landsmøtet skulle vedta å støtte norsk tilslutning til det internasjonale atomvåpenforbudet. På forhånd hadde Norsk Folkehjelp fått laget en gallup som viste at 85% av Aps velgere støttet forbudet. Av dem sa 9 av 10 at støtten gjaldt selv om Norge var det første NATO-landet som signerte forbudet. Flertallet av Aps fylkespartier hadde også gjort vedtak som var positive til atomvåpenforbudet.

Derfor var det ikke rart at vi var mange som var skuffet når atomvåpenforbudet falt. Aps utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt og partileder Jonas Gahr Støre la inn mye prestisje for å hindre et positivt vedtak. I sitt hovedinnlegg argumenterte Huitfeldt for at selv om hun mente Norge burde si nei til atomvåpenforbudet, så var det mye annet vi bør gjøre. Hva det var, sa hun ikke. Da hun la fram redaksjonskomiteens innstilling kastet hun inn et nytt argument: Atomvåpenforbudet innebar ensidig nedrustning, mente hun.  Det er et argument seniorforsker Sverre Lodgaard i NUPI avviser. – Å signere et atomvåpenforbud innebærer et brudd med MATO-doktrinen som innebærer mulig førstebruk av atomvåpen. Men det ligger ingen oppfordring til ensidig nedrustning i avtalen, sier han: Avtalen henvender seg til alle stormakter og utfordrer atommaktenes særstilling.

Når AP går inn for noe, betyr det ofte at det kan bli vedtatt. Slik gikk det ikke med atomvåpenforbudet denne gangen. Men det var ikke et totalt nederlag: Det er mange år siden vi har hatt en så omfattende diskusjon om atomvåpen som det vi så på Aps landsmøte. Resolusjonen som ble lagt fram av redaksjonskomiteen og som ble vedtatt, ble av mange atomvåpenmotstandere betraktet som et kompromiss. Uttalelsen slår fast at «den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. «Sjøl om vedtaket slår fast at AP ikke vil undertegne avtalen for ikke å utfordre andre NATO-land, slår den også fast at «det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive atomvåpenforbudet. Norge bør invitere likesinnede land i og utenfor NATO til å samarbeide om nedrusting.»

Fra Nei til atomvåpen slår vi fast at atom-opposisjonen i AP har vokst, at det pågår en mer intens debatt om atomvåpen i partiet enn på flere ti-år. Om partiet ikke står i spissen for et forbud nå, er vi sikre på at tida arbeider for også norsk tilslutning til atomvåpenforbudet. Uavhengig av Aps og Norges støtte til atomvåpenforbudet bli internasjonal folkerett ganske snart. Det betyr at AP ikke har hatt sin siste atomvåpendebatt. Dette er en kamp vi kommer til å vinne! Vi heier på atomvåpenmotstanderne i AP!

Norsk støtte til atomvåpenforbud? AP avgjør

Skal Norge stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir et gjeldende internasjonal folkerett som forbyr atomvåpen? I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne når APs landsmøte samles torsdag for å avgjøre saken.

10 av 15 fylkeslag har vedtatt å støtte et forbud. I store byer som Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø har Arbeiderpartiet vedtatt støtte til ICANs City Appeal om atomvåpenforbud. 

Om støtten for forbud er sterk i partiorganisasjonen, stemte partiet likevel mot atomvåpenforbud når saken var til behandling i Stortinget for en måned siden. Det var partiets utenrikspolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt som sto i spissen for å argumentere mot forbud, selv om hennes eget fylkesparti støtter forbudet. 

AUFs leder Ina Libak har varslet at AUF vil kjempe for at partiet vedtar å støtte atomforbudet. Hun vil heller ikke godta noe kompromiss som skyver en norsk signering ut i tid. Vi må ta stilling til FN-forbudet som foreligger nå, sier hun til Dagens Næringsliv. Hun viser til at partiet gjorde det samme da det gjaldt forbudet mot kjemiske våpen. 

Astrid Hoem som er nestleder i AUF og medlem i redaksjonskomiteen som skal lage innstilling i atomforbudssaken, argumenterte i Politisk kvarter 2. april, for at et forbud ikke er i strid med NATO-medlemskapet, men at det tvert i mot vil være å følge opp en stolt sikkerhetspolitiske tradisjon fra Einar Gerhardsens dager, om partiet vedtar å stille seg i spissen for et forbud.

Det vakte oppsikt at det var mulig å samle et stort flertall av verdens land for å forby atomvåpnene. Mindre kjent er det kanskje at hele forbudsprosessen faktisk ble startet av den rød-grønne regjeringen som Arbeiderpartiet var med i. Bakgrunnen var blant annet det vellykkede internasjonale forbudet mot landminer. 

Nå er spørsmålet om Norge skal stille seg utenfor det som vi løpet av året trolig blir internasjonal folkerett. I den politiske debatten i Norge er det Arbeiderpartiet som sitter med nøkkelen. I Nei til Atomvåpen heier vi selvsagt på forbudstilhengerne.

Stortinget sier nei til atomvåpenforbud, men vi vinner til slutt!

Onsdag stemte flertallet på Stortinget nei til å slutte seg til traktaten for forbud av atomvåpen. Undersøkelser viser at 4 av 5 nordmenn støtter et forbud. Men på Stortinget var det bare SV, Sp, MDG, Rødt og to utbrytere fra Høyre og en fra AP – som stemte for forbud. I Nei til atomvåpen registrerer vi at atomvåpenmotstanden til KrF og Venstre er blitt borte i regjering. Men mest skuffet er vi over Arbeiderpartiet som både stemte mot forbudet, men også alle andre forslag om nedrustningsinitativ slik som å være observatør i de videre møtene blant forbudstraktat-partene.

Onsdag  stemte flertallet på Stortinget nei til å slutte seg til traktaten for forbud av atomvåpen.  Undersøkelser viser at 4 av 5 nordmenn støtter et forbud. Men på Stortinget var det bare SV, MDG og Rødt som stemte for forbud. I Nei til atomvåpen registrerer vi at atomvåpenmotstanden til KrF og Venstre er blitt borte i regjering. Men mest skuffet er vi over Arbeiderpartiet som både stemte mot forbudet, men også alle andre forslag om nedrustningsinitativ slik som å være observatør i de videre møtene blant forbudstraktat-partene. 

Men utenfor Stortinget er Arbeiderpartiet splitta. Et flertall av fylkespartiene har vedtatt støtte til et forbud. Annichen Huitfeldt hadde debattens frekkeste innlegg når hun ville sette utenriksministeren i forlegenhet ved å spørre om hun støttet Venstres merknad om at tilslutning til et forbud er forenlig med NATO-medlemskap. Søreide svarte med å vise til Utenriksdepartementets utredning som konkluderte med at det ikke er juridiske problemer om Norge slutter seg til forbudet. Søreide spurte derfor Huitfeldt om hvordan hun forholdt seg til å være leder av AP i Akershus som i helga entydig vedtok at Norge burde ratifisere forbudstraktaten.  Det kan du spørre meg om om 2 år, sa Huitfeldt – overbevist om at da er det hun som er utenriksminister.  Det blir i så fall en fortsettelse av samme politikk som Solberg-regjeringa. 

De som stemte mot forbudet, har ikke mange alternativer å peke på i en verden hvor det ellers er et   for nedrustningsavtaler. USA har sagt opp Iran-avtalen, både USA og Russland har trukket seg fra mellomdistanseavtalen som har sørget for at Europa ikke har hatt mellomdistanseraketter siden 1987. Utenriksmi997058925nister Søreide hadde ingen ambisjoner om å berge denne avtalen, men håpet at Start og Salt-avtalene som regulerer interkontinentale raketter, i hvert fall kan berges. Avtalemotstanderne står igjen med avskrekkingspolitikken men det er det bare FrPs Tybring Gjedde som i å si: Våpnenes blotte eksistens er så avskrekkende og det faktum at om de brukes så er det et kollektivt selvmord, og nettopp dette har hindret bruk, sa han i debatten. Vi kan ikke satse på at vi skal ha like mye flaks i framtida som vi har hatt til nå, sa SVs Audun Lysbakken. Han la til: De som overlever en atomkrig, vil misunne de døde. 

Det store spørsmålet for Høyre og AP var om avtalen var forenlig med våre NATO-forpliktelser. De mener at vårt forsvar er avhengig av atomavskrekking. Vi mener at vi har en mulighet for at NATO kan gå foran for å presse fram nedrustning mellom stormaktene som alternativ til den store opprustinga vi nå ser. Det er redusert spenning og nedrustning som fører til økt sikkerhet, ikke flere våpen som gjør naboen mer utrygg. 

Før debatten hadde ICAN og Nei til atomvåpen et arrangement utenfor. Der var det appeller fra LO og Norsk Folkehjelp som sammen med Røde Kors har vært viktige organisasjoner for å drive fram det humanitære alternativet som førte til det internasjonale forbudet. Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin sa at verden er truet av både klimakrisa og atomkrig. Men forskjellene på de to truslene er at atomtruslen kan vi fjerne med politiske vedtak. Appeller var det også fra KrFU og AUF. De var skuffa over egne partier. KrFU pekte på forbudet mot personellminer som for 20 år siden ble drevet fram av Bondevik-regjeringa til tross for protester fra flere NATO-allierte. Denne avtalen ble vedtatt med et mindre flertall, og er fortsatt ikke ratifisert av land som USA og Kina. Men det er gjeldende folkerett. Det tror vi også at atomvåpenforbudet blir. Det folkelige engasjementet mot atomvåpen øker. Byer som Tromsø, Trondheim har vedtatt å slutte seg til forbudet gjennom ICANs Cityappeal. Oslo og Bergen vil følge etter sammen med mange andre byer over hele verden. . Vi som er tilhengere av forbud vinner til slutt!

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.

Nyhetsbrev

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676