Atomvåpen i dag

651 Views

I dag finnes det nesten 14 000 atomvåpen. 1800 av disse står i høy beredskap, klare til å utskytes på minutters varsel. 9 atomvåpenstater truer global sikkerhet.

Til enhver tid står det tusenvis av atomvåpen rettet mot hverandre i en usikker terrorbalanse. Et system av selvutslettelse som er så ustabilt at vi ved uhell eller feil informasjon kan snuble inn i en atomkrig. 

75 år etter Hiroshima og Nagasaki er atomtrusselen større enn på lenge.

Trefninger mellom India og Pakistan om Kashmir har ført til frykt for at konflikten skal eskalere til atomkrig. INF-avtalen mellom USA og Russland som forbød landbaserte mellomdistanseraketter, kollapset i fjor. Amerikanernes rakettskjold fortsetter å skape spenning mellom de to stormaktene, og Russland på sin side har annonsert en rekke grusomme nye våpen. Ny START-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) mellom Russland og USA om langtrekkende strategiske atomvåpen, har også en usikker fremtid. Avtalen løper ut i 2021, og så langt er det ingen enighet på plass om en ny avtale. Forhandlingene med Nord Korea har brutt sammen og de har varslet nye strategiske våpen. Det økte konfliktnivået mellom USA og Iran de siste ukene har skapt stor usikkerhet rundt atomavtalen fra 2015 som regulerer Irans atomprogram.

Vi er nærmere en global menneskeskapt katastrofe enn vi noen gang har vært. Det sa Bulletin of the Atomic Scientist da de i januar stilte Dommedagsklokken til 100 sekunder på midnatt. Dommedagsklokken signaliserer hvor nær vi er ved å ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag gjennom teknologier vi selv har utviklet.

Modernisering

Atomvåpenstatene moderniserer sine arsenaler og bruker enorme summer på å utvikle sine atomvåpen. USA alene bruker over 412 milliarder norske kroner på å utvikle nye og oppdatere og vedlikeholde sine eksisterende atomvåpen.

Det er helt svimlende summer som har store alternativkonstander. For det samme beløpet kunne de hatt råd til: 300 000 intesivplasser på sykehus, 35 000 respiratorer, 150 000 sykepleiere of 75 000 leger.

Flere frykter også at satsingen på mindre, såkalte taktiske atomvåpen, gjør bruk av atomvåpen mer sannsynlig fordi terskelen for bruk senkes. 

FN-forbudet mot atomvåpen

I 2017 ble et historisk forbud mot atomvåpen vedtatt av et flertall av verdens land i FN. Så langt har 82 stater signert forbudet og 40 har ratifisert. Når 50 stater ratifiserer trer forbudet i kraft som internasjonal rett.

Atomvåpenforbudet lovfester normen mot atomvåpen, og er uttrykk for at et flertall av verdens stater anser det som utdatert, uakseptabelt og illegitimt å true med massemord av sivile. Atomvåpenforbudet er et verktøy til å presse atomvåpenstatene til å jobbe hardere for gjensidig nedrustning.

Norge og atomvåpen

Norge har ikke signert forbudet og stod sammen med atomvåpenstatene og boikottet forhandlingene om forbudet. Norge tilhører dermed et mindretall av verdens land som mener at å true med massedrap av sivile er en legitim forsvarsstrategi. Dette til tross for at 4 av 5 nordmenn ønsker at Norge skal slutte seg til FNs forbud mot atomvåpen, viser en undersøkelse utført for Norsk Folkehjelp i 2017.

Debatten om norsk tilslutning til FN-forbudet er preget av en del misoppfatninger. Norske kritikere av forbudet mener at forbudet bidrar til å undergrave ikke-spredningsavtalen (NPT), vil være uforenlig med norsk NATO-medlemskap og legger opp til ensidig nedrustning. Det stemmer ikke.

Kjernen i ikkespredningsavtalen er at den forplikter atomvåpenstatene til å ruste ned og avskaffe atomvåpen, og til å forhandle en traktat om total nedrustning av atomvåpen. Mot at medlemsstater som ikke har atomvåpen, forplikter seg til heller ikke å utvikle dem, og til å kun bruke eventuelle atomressurser til fredelige formål.

Dessverre har ikke atomvåpenstatene fulgt opp sin del av avtalen. Nedrustningsarbeidet står fast. FN-forbudet tar derfor tak i forpliktelsen om nedrustning og bidrar til å realisere ikkespredningsavtalen ved å øke press på atommaktene for å få dem til å leve opp til sine forpliktelser. 

Å gjøre fremskritt for nedrustning er helt nødvendig for å bevare NPT. 

Men en sentral forskjell mellom NPT og TPNW: NPT kriminaliserer noens atomvåpen, og legaliserer andres. Forbudstraktaten kriminaliserer atomvåpen for alle.

Norges NATO-medlemskap innebærer ingen forpliktelse til å støtte kjernefysisk avskrekking, og det er ingen automatikk at atomvåpen skal være en del av det militære samarbeidet i alliansen. Det er ingen juridiske hindre for at Norge som NATO-land tilslutter seg forbudstraktaten. Dette fremkommer både av regjeringens egen utredning om atomvåpenforbudet i 2018 og fra flere eksperter. Norge er ikke forpliktet til å støtte kjernefysisk avskrekking. Norge velger å være en atomvåpen-medskyldig stat  – og velger en sikkerhetsstrategi basert på trusselen om massedrap av sivile.

Det er ikke før i senere tid at atomvåpen har blitt en del av NATOs strategi. Først i 2010 – to tiår etter den kalde krigens slutt – kom begrepet atomvåpenallianse frem i NATOs strategiske konsept, etter mye press fra atomvåpenstatene. 

Siden da har begrepet utgjort et viktig retorisk virkemiddel for dem som tar til orde for modernisering og produksjon av nye atomvåpensystemer. Formuleringen har også blitt brukt av både amerikanske og europeiske ledere til å begrunne motstand mot FNs atomvåpenforbud.

Noen argumenterer for at atomvåpenforbudet vil innebære ensidig nedrustning for NATO. Denne påstanden er feil. Det foreligger ingen oppfordring til ensidig nedrustning i avtalen. Forbudet vil legge press på atomvåpenstatene til å oppfylle sine forpliktelser under ikke-spredningsavtalen, til å forhandle om gjensidig nedrustning og total avskaffelse av atomvåpen. 

Kontroll- og nedrustningsregimet er under hardt press og det har aldri vært viktigere å sikre oppslutning rundt det internasjonale forbudet mot atomvåpen. Kontrollavtalene kollapser én etter én i en verden preget av hard rivalisering mellom stormaktene, opprustning, uforutsigbarhet, ustabilitet og stor mistillit.

INF-Avtalen

INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces) er en nedrustningsavtale mellom USA og Russland fra 1987. Da partene underskrev avtalen forpliktet landene å fjerne en gruppe landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen, samt forbød partene å skaffe seg nye slike våpen. Russland måtte tilintetgjøre 1846 raketter of USA 846. INF-avtalen ble i hovedsak oppfylt i 1991, da de siste rakettene ble fjernet.

Det at Russland og USA inngikk denne avtalen ble oppfattet som et gjennombrudd i nedrustningsforhandlingene mellom øst og vest og virket positivt inn på forhandlingene om andre nedrustningsspørsmål. Inngåelse av INF-avtalen innebar en avgjørende nyskapning for nedrustningsavtaler, ved å introdusere en ”nærgående” inspeksjonsordning, der partene hadde rett til inspeksjoner på motpartenes utplasserings-, produserings- og lagrings-steder. Inspeksjonsordningen frembrakte en modell for senere nedrustningsavtaler.

Den 4. Desember 2018 kom NATOs utenriksministre med en egen erklæring om INF-avtalen. I uttalelsen ble det vist til at Russland har utviklet og utplassert mellomdistanseraketter som er i strid med avtalen og som utgjør en fare for den ”euro-atlantiske sikkerhet”. Senere samme dag gjorde Mike Pompeo, USAs utenriksminister det klart for Russland at USA ville trekke seg ut av avtalen innen 2. Februar, hvis ikke Russland overholder avtalens bestemmelser, og fjerner sine utplasserte mellomdistanseraketter. Den 2. februar fjernet ikke Russland sine utplasserte mellomdistanseraketter, og USA og Russland ønsket ikke å signere avtalen på nytt. Dermed var det 6 måneder før avtalen sluttet å være gyldig.

Verken USA eller Russland ville ta de nødvendige stegene for å redde INF-avtalen, en avtale som ledet til ødeleggelsen av nesten 2700 missiler for konvensjonelle- og atomstridshoder med distanse mellom 500 til 5500 km. Dette gjør at INF-avtalen utgikk den 2. August 2019.

Uten INF-avtalen er det bare én gjenværende atomavtale mellom verdens to største atomvåpenarsenaler: den nye START avtalen. Den nye START avtalen står også i fare for å forfalle. Den avtalen utgår i februar 2021 men kan – og bør – bli forlenget i fem nye år. 

Kontakt

SoCentral, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo

97751803

Post@neitilatomvapen.org

Org. nr: 971527676

Nyhetsbrev

Nei til Atomvåpen

Nei til Atomvåpen (NTA) har disse overordnede formålene: å hindre utvikling, prøving, produksjon, utplassering, spredning og bruk av atomvåpen, å ødelegge alle atomvåpen gjennom internasjonal kontrollert atomnedrustning, å avvikle atomkraftanlegg og hindre at nye atomkraftanlegg bygges.